Noen trodde på elbil lenge før andre. Vi kan kalle dem idealister. De samlet sammen alle elbilene i Norge til et elbilrace midt i Oslo sentrum på begynnelsen av århundreskiftet. Det var lenge før de pene elbilene kom til byen.
Jonny Bunæs (testfører) og kunstmaler Ingar Aasen (kartleser) på vei mot Route 66 i norsk elbil (klikk for video).
I Norge hersker det stor rettferdighetssans for alt som har med skatter og avgifter å gjøre. Ta for eksempel engangsavgiften på nye biler. Alt er hensyntatt: Politikk, økonomi, miljø og helse. Men elbiler er unntatt fra både engangsavgift og merverdiavgift. Ingen syntes det var noe problem så lenge elbilene var små og – (kremt) – stygge.
Det begynte med idealisme.
For temmelig nøyaktig 13 år siden fikk elbil-pioneren Jonny Bunæs i stand et elbilløp i Oslo sentrum kalt El-Rallye Monte Carlo, det første av tre løp. Nesten alle elbiler i Oslo-området ble samlet inn og lånt ut til ulike førere. Bunæs forteller at han lånte bort sin bil til ingen ringere enn Trond Schea og Siv Jensen. Formålet med løpet var å vise publikum hva elbiler duger til. Folk trakk på smilebåndet. Skulle disse «ola-bilene» virkelig bli fremtidens biler? Ja, særlig!
Ingen kunne påstå at de første elbilene var noen fryd for øyet. Ei heller ga de eierne sine nevneverdig status. Det var andre grunner til at man kjørte elbil. Heldigvis har det skjedd mange fremskritt etter det første elbilløpet:
- Det er etablert et større nettverk av ladestasjoner
- Elbiler kan benytte kollektivfelt (prøveordning)
- Avgiftslette for å unngå at norske avgifter slår ugunstig ut for elbiler
Er det ikke merkelig? Det var først etter at det ble lønnsomt å kjøpe elbiler, at nye, pene elbiler kom på markedet. Elbilparken forandret seg så og si over natten. De knøttsmå, Tupperware-fargede to-seterne fikk selskap i kollektivfeltet. Nye elbiler er større, tøffere, blankere, – har skikkelig toppfart, rekkevidde og alskens komfort. Elbilenes Cadillac heter Tesla. Frederic Hauge har for lengst skaffet seg en. Jens Stoltenberg kjører nå Tesla. Kronprins Haakon har selvfølgelig også en i garasjen.
Eh…, avgiftslette til hvem?
Jeg leste en treffende aviskommentar fra en som synes det var urettferdig at han måtte betale merverdiavgift på sykkelen sin, mens andre slipper å betale avgift på en stor og flott elbil. Hva er mest miljøvennlig?
Er det rettferdig å gi avgiftslette for store, luksuriøse biler som attpåtil ser uforskammet lekre ut? Tro det eller ei, men det finnes et uskrevet prinsipp i norsk avgiftspolitikk om at det ikke skal gis avgiftslette for pene biler! Sist gang ble det brukt om pene varebiler. En byråkrat uttalte at pene varebiler ikke burde få avgiftslette, selv om de oppfylte alle formelle krav.
Kommer politikerne til å gjeninnføre engangsavgiften på biler som Tesla, fordi de er pene? Disse bilene er nesten for gode til å være sant. Kanskje noen forventer at det dukker opp en barnesykdom slik at de blir «grounded» på samme måte som Norwegian’s Dreamlinere? I så fall ville ingen tenke mer over usosiale sider ved avgiftssystemet.
Think i farta
Den første produksjonsserien av Think skulle egentlig hatt kjøreforbud. Etter at de første bilene var kommet på veien, ble det oppdaget at innfestingen av hjulopphenget til plastkarosseriet var alt for dårlig. Det var en konstruksjonsfeil som ikke kunne repareres. Bilene måtte kondemneres i det skjulte, én etter én, mens ingeniørene hos Think atter en gang samlet seg rundt tegnebordet.
Men Teslaene fungerer. Nissaene, Mitsubishiene og Citroënene likeså. BMW, Volkswagen og Ford er ute med sine elbiler. De ser ut og kjører vel som vanlige biler. Var det ikke dette som egentlig var målet med elbilsatsningen tidlig på dette århundreskiftet? Det var dette Jonny Bunæs og de andre elbil-pionerene ønsket å se når de slapp elbil-rally løs i Oslo sentrum.
Mission accomplished?
La oss glemme usosiale bilavgifter en stund! Da kan vi komme til å se at en betydelig del av biltrafikken i byer og tettsteder vil bestå av elbiler. Tør vi håpe på 30 prosent om fem år?
I Asker og Bærum befinner det seg nå tre elbiler på salgstoppen. Jeg tror det er lignende omkring de store byene. Med stadig utvidet rekkevidde vil elbilenes markedsandel klatre også i distriktene. Selv om dette er en god trend for alle, er det kanskje ikke elbilenes markedsandel som er fremtidens problem. Det store spørsmålet er om vi greier vi å bli selvforsynt med strøm til å fange opp vårt levesett de neste ti år? Vil vi kunne levere ren strøm? Dette er en av rikspolitikernes viktigste oppgaver fremover.
Uansett, tror jeg ikke spørsmål om elforsyning vil påvirke forbrukernes valg av kjøretøy.
– For nå er det ikke lenger bare idealister som kjører elbil 🙂
Filmen snurrer bare på dagtid. Du kan også snurre film ved å klikke på hovedbildet
La det være sagt! 