Det er lørdag og solskinn. Sykkelen har vært på vårservice. Kroppen har ikke syklet på flere dager. Mens jeg drikker morgenkaffen tar jeg ut mål og mening. Jeg bestemmer meg for å sykle til Brønnøya for å finne vårtegn!
På Brønnøya er det forbudt for biler og motorsykler. Sykkel og kjerre er derfor svært populære fremkomstmidler. Veiene på Brønnøya er slik de antakelig var over hele landet på T-Fordenes tid. I følge Wikipedia finnes det bare 16 fastboende husstander her, mens det finnes 261 hytter. Flere hytteeiere har valgt å bo der hele året, – noe som regnes som en sivil ulydighet mot kommunens reguleringsplan.
Jeg er fascinert av idyllen på Brønnøya.
Etter hva jeg har hørt av folk som har – eller har hatt – tilholdssted på Brønnøya, hersker det godt samhold der. Det er lite snobberi, og siden det er så strenge krav til utformingen av bygningene, er det ikke mulig å vise hvor rik du er ved å bygge prangende. Du kan heller ikke vise frem noen dyr SUV. Og siden du ikke kan bruke SUV’en din til å trekke opp båten, heller, holder de fleste seg til moderate båter, – sånne som legges med buken opp i vinteropplag. Finklærne brukes kun på fest. Siden alle lever i pakt med naturen, er det praktiske klær som teller.
Livet på Brønnøya står i kontrast til naboøya – Nesøya, – Brønnøyas rike fetter. Nesøya-beboere elsker nemlig å flashe rikdom. De bygger flottere hus enn naboen, de kjøper dyrere biler enn naboen, og de tar seg gjerne råd til en tvist eller to – mot naboen, selvfølgelig.
Få vårtegn, egentlig.
Jeg kan ikke skryte over å ha funnet så mange vårtegn på Brønnøya denne dagen. Det er klart at når man sykler, er det ikke like lett å finne hestehover og sånt langs med veien. Dessuten var det ganske kaldt. Men ett sikkert vårtegn fant jeg. Mange mennesker benyttet nemlig finværet til å spasere rundt Brønnøya i dag. Mange var besøkere, som meg.
Jeg tok meg rett sydover fra bruhodet over til Middagsbukta. På andre siden, på Langåra, finnes landemerket «Butikken», som eies av Asker kommune. Bygningen er nylig pusset opp og leies ut til publikum. Du kan få plass til hele fotballaget, eller barnas klasse der.
Fra Middagsbukta gikk turen østover mot Viernbukta og Store ostøysund. Dette synes jeg er det fineste partiet av øya. Her fant jeg for øvrig utsprungne gåsunger.
🙂 På vei hjem, fant jeg en hestehov da jeg skulle (kremt) svinge inn der jeg bor …
For spesielt interesserte har jeg laget denne filmen.
La det være sagt! 