Noe jeg liker ved mai, er fridagene, – spesielt de man flagger på. Jeg synes det er vakkert å se det norske flagget vaie i vårvind mot nyutsprungne bjørketrær.
Nylig fikk jeg opp et slikt bilde på Facebook med underteksten:
«Like» hvis du liker det norske flagget.
Mens fingeren min instinktivt var på vei til å klikke ved det vakre bildet, slo fornuften inn. Hva skjulte seg bak flagget?
Da jeg klikket for å se, fikk jeg skjermen fylt opp av forskjellige interessegrupper. Det handlet om å stanse innvandring, bekjempe muslimer, forby islam, slå ring rundt Sylvi Listhaug, samt bevare Fedrelandet. Mange med et vaiende flagg. Ved å «like» flagget, ville jeg meldt meg inn i en av disse obskure interessegruppene.
Det fikk meg til å tenke over at det finnes ulike oppfatninger av hva flagget vårt står for. Åpenbart noe man har et personlig forhold til. Det finnes ingen fasit for hva som er riktig.
For godeste Henrik Wergeland betydde flagget en revolusjonslignende løsrivelse. For kristne symboliserer korset i flagget Jesus Kristus. For militære representerer flagget landets øverste leder, kongen og hans familie. Vintersportsentusiaster forbinder flagget med øyeblikkene der ski-essene våre krysser mållinjen med et flagrende flagg i hånden.
Selv forbinder jeg flagget med en bisarr opplevelse.
Det var dagen før 17. mai. Jeg var en guttunge fra landet. Låven til en av gårdbrukerne i bygda sto i brann. Jeg husker den såre lyden fra sirenen og karene som satt skulder til skulder klare til dyst like før den gamle brannbilen forsvant i en støvsky på landeveien mot den svarte røyken. På 17. maiplassen kunne vi skimte brannruinene i det fjerne mens vi sang «Ja, vi elsker» og viftet med flagget. … I ettertid fikk jeg vite at det hadde vært problemer med forsikringen. Derfor stilte grendas gårdbrukere mannsterke opp etter våronna, – og ny låve ble reist i rekordfart. Den rammede familien var klare til å møte høsten.
Det er dette jeg forbinder med flagget. De typisk gode norske egenskapene som har gjort nordmenn så godt likt omkring i verden. Vi er kjent for å være arbeidsomme og hjelpsomme. Norske sjøfolk, nødhjelpsarbeidere og misjonærer har bevist dette. Jeg har truffet flere av dem på mine reiser. Nordmenn er også kjent for å være blåøyde og en tanke naive. Vi stoler på hverandre, vi er humane og fredselskende.
I mine øyne er det ikke riktig å bruke flagget til å støtte innvandringsminister Sylvi Listhaug, selv om hun gjør en god jobb. Jeg ville heller brukt flagget til å støtte et demokratisk system som har gjort det mulig for folkevalgte politikere å opprette ny ministerpost og innsette Listhaug. Samtidig vil jeg minne om at flagget støtter alle, uansett hvilket parti de måtte like.
Selv om Grunnloven er knyttet mot den kristne tro, så mener jeg flagget like mye representerer de som har meldt seg ut av Statskirken, sammen med alle nordmenn som har annen tro enn den kristne, for eksempel katolikker, muslimer og hinduer.
Jeg tror vi alle er enige om at vi skal bevare Fedrelandet – som våre forfedre har kjempet og våre mødre har grætt for. Men hva er egentlig Fedrelandet? Etter min farfar finnes lite igjen av gods og gull. Det bryr jeg meg ikke om. Det som betyr noe for meg er hvordan han med sitt eget liv hjalp landsmenn rundt tyskernes tilholdssteder, trygt gjennom furuskogene over grensen til Sverige – selv om det medførte at han selv måtte flykte fra kone og 5 barn.
La oss innse det. Uten de gode norske egenskapene vi nordmenn er kjent for, er ikke Fedrelandet stort mer enn ei steinrøys. Med dystre utsikter om dalende oljepriser, et vanskeligere arbeidsmarked og et svakere NATO kan det hende de gode norske egenskapene kan komme til nytte igjen. Jeg vet de er der.
De skjuler seg bak flagget.
Derfor ber jeg dere som har slitt dere gjennom Livets harde skole og oppdaget Facebook som en kanal for å uttrykke fremmedhat og nasjonalisme.
🙂 Kan dere ikke gjemme dere bak et annet symbol enn flagget?
Rødt, hvitt og blått fungerer bra sammen i blomsterbukett også.
La det være sagt! 