Jeg ser en kjempestor fremtid for nyhetsformidling, men ikke i dagens form. Dagens papirbaserte avisproduksjon kommer om få år til å være like avleggs som Telenors gamle papirkataloger. Dagens tyveåringer kommer neppe til å lese aviser som ikke får plass på et mobilt apparat.
Nykvernede Java Mocca bønner, frokost og morgenavisen rett inn fra postkassen. Jeg kjenner lukten av avispapir og frisk trykksverte blande seg med duften av kaffe. Jeg skyver papiravisen demonstrativt til siden, slår på lesebrettet og laster inn Norges største tabloid-avis. Dagen kan begynne!
Jeg bruker mye tid på å lese aviser. Mer enn noen sinne. I løpet av dagen kaster jeg meg over flere aviser – både riksaviser og lokalaviser, borgerlige aviser og Klassekampen. Alle mine aviser er digitale. Papiraviser leses kun sporadisk, for eksempel på en flyreise uten WiFi ombord.
Digitale aviser er oppdatert til siste minutt. Jeg finner nyhetene raskere her enn å bla i papiravisen med dets utallige vedlegg og reklameinnstikk. Jeg leser raskere fra skjermen. Er teksten litt for liten, skalerer jeg opp på et sekund. Mye raskere enn jeg greier å finne brillene. Når jeg har skummet over én avis, laster jeg inn neste avis.
Avisutgiverne er tilsynelatende med på den nye utviklingen, men de jubler ikke over de digitale avisene. Jeg er blitt fortalt at selv om avisene tilbyr betalingsordninger for digitale aviser, er det liten interesse for denne del av omsetningen. Det er antall papiraviser som teller. Det er der inntektene kommer fra, og denne produksjonen beskyttes med alle midler!
Vi har allerede hatt én stor avisrevolusjon i Norge
Finn.no forandret avisenes annonsemarked totalt. Systemet er genialt fordi annonsene kan leses av alle elektroniske datamedier over hele landet. Bestilling, utforming og betaling av annonser kan utføres av publikum uten brukerterskel. I løpet av måneder kuppet Schibsted-gruppen nesten all annonseformidling i Norge. Det er mulig at Schibsted – og de andre avishusene kunne tjene mer ved å fortsette å trykke alle annonsene i papiraviser, men før eller siden ville noen utvikle Finn.no, og da kunne jo like godt aviseieren selv gjøre dette.
Den neste avisrevolusjonen i Norge har ennå ikke skjedd, men jeg er sikker på at den kommer. Når papiravisene er saga blott kommer ikke avishusenes dag til å være den samme!
I den nye avishverdagen spår jeg at det vil være et skille mellom distributør og innholdsleverandør.
Avisdistributørene
Hvordan vil du lese avisene dine? I dag er du tvunget til å lese avisen slik avisredaksjonen vil at du skal lese den. Med digitale aviser ser jeg ikke lenger noe behov for at avisutgiveren skal levere alle sidene ferdig typografert, eller «satt» som de sier på avisspråket. Jeg vil ha avisen presentert slik det passer meg og det leseutstyret jeg benytter. Programvaren som setter sammen og presenterer avisen kan like gjerne være laget av Facebook, Adobe eller Microsoft.
Jeg vil lese innholdet fra flere ulike aviser gjennom en og samme avisleser. Innholdet kjøper jeg abonnement på via nettbutikk. Jeg ønsker å ha mulighet til sette opp avisleseren min slik at jeg kan fange opp taggede nyheter, for eksempel #premierleague, #interiør, #valg og danne individuelle avisoppsett.
Innholdsleverandørene
Denne delen av avisproduksjonen behøver vi virkelig! Dyktige journalister avdekker feil, svakheter, urettferdigheter og skjevheter i samfunnet. Avisens journaliststab får tilgang til maktpersoner i politikk, kultur og næringsliv hvor de kan fungere som «vaktbikkjer». Dessuten dekker de store hendelser, rettssaker, pressekonferanser og ulykker ved å være til stede når du og jeg må være på jobben.
Ett av problemene i dagens aviser er at mange journalister jobber som freelance eller på midlertidige kontrakter, og det er langt mellom faste ansettelser. Min skisserte avishverdag gir dessverre lite håp om bedring på dette punktet.
Jeg vil også fremheve avisens ledere innenfor politikk, nyheter, sport, næringsliv. Det er her avisenes sjel skapes. I en verden hvor alle kan lufte sine meninger høyt og uhemmet, er de gode gamle lederne viktigere enn noen sinne.
Mye av innholdet i dagens aviser stammer imidlertid fra eksterne kilder som er allment tilgjengelig på Internett og som kan publiseres uavhengig av, – og parallelt med dagens aviser, f.eks. Politiets twitter-tjeneste, pressemeldinger, ferdigskrevne innlegg fra næringsliv, politikere, forskermiljøer og lesere. I tillegg finnes det byråer som leverer stoff og bilder til flere aviser, for eksempel NTB og Scanpix.
Omstillingsprosessen
Dagens tyveåringer leser nok flere aviser enn når jeg var tjue, men det er få tjueåringer som sitter på bussen og blar i Aftenpostens papiravis! Disse menneskene vil neppe lese papiraviser i det hele tatt. Det er derfor åpenbart at dagens kapitalkrevende og arbeidskrevende avisproduksjon vil opphøre. Inntil videre stapper avisbudene kilovis med avispapir ned i postkassene.
Avishusene har ennå mulighet til å ta grep om avisleserne på samme måte som Schibsteds satsning på Finn.no. Det handler om å bytte ut trykksverte og pressvalser med data og programvare.
Mange nettaviser går neppe rundt økonomisk i dag. Det kommer til å bli en utfordring å legge om til lønnsom digital avisproduksjon. Jeg har mistanke om at omleggingen kan komme brått på for de som følger dårlig med i utviklingen, slik vi har sett i andre bransjer. Jeg antar at reglene for pressestøtte må endres i takt med omleggingen også.
Det positive er at det nå vil være mindre kapitalkrevende å starte sin egen avis. Det vil øke mangfoldet og man si at trykkefriheten virkelig kan få råde. På minussiden kan det bli vanskeligere for deg og meg å skille kvalitetsinnhold fra søppel.
Som «avisoman» gleder jeg meg. Dagen kommer garantert ikke til å bli den samme 🙂
La det være sagt! 