Tid kommer

Når jeg tenker på advent, tenker jeg på å senke skuldrene og feste blikket ut over sjøen, eller noen annet man kan se på i timevis.

«Tid går ikke. Tid kommer» sier en gammel Farris-reklame. En genial påstand. Tiden som er gått, kan vi allikevel ikke gjøre noe med. Det er tiden som kommer, vi skal fokusere på. Alt jeg ikke rakk å gjøre i går er liksom glemt?

Særlig!

Rakk du ikke å bli ferdig med gårsdagens oppgaver, må du gjøre dem i dag. Da må du skvise dem inn i et fullpakket tidsskjema slik at du til slutt havner i bunnløs tidsgjeld. Det er ikke jeg som eier tiden som kommer. Den er pantsatt i øst og vest – som en drikkfeldig sjømann som har lånt penger av alle. Når han omsider får noen kroner mellom hendene, forsvinner de rett ut til långiverne. Sånn er det med tiden min også.

Inspirert av TV-reklame får jeg ideen til et nytt TV-program som begynner omtrent sånn:

-Vi er på vei til et boligområde utenfor Oslo. Nå skal vi møte en 57 år gammel mann som knapt har sett dagslys siden begynnelsen av november. Han påtar seg nye jobboppgaver og private avtaler helt ukritisk til hvor mye tid han har disponibelt. Med fire timers søvn hver natt er det bare et tidsspørsmål før det går galt. Velkommen til TV3’s nye program, «Tidsfellen».

Først skal TV-teamets eksperter kartlegge mannens miserable situasjon, stikke fingeren i øyet på ham og fortelle alvoret, få ham til å stå på egne bein. Deretter skal de gå i forhandlinger med mannens oppdragsgivere, kontaktnett, familie og tidstyver og forhandle ned tidsgjelden, kanskje sette opp en ny timeplan som alle parter kan være fornøyd med.

«Du er heldig du», kommer det anklagende fra sofaen. «Du gjør ingen ting til jul, du».

Jeg vet hva hun tenker på. Alle julepresangene! Jeg kunne jo kjøpt noen, jeg også. I hvert fall de som tilfaller min del av slekta. Når er siste frist med Posten? Julekort. I år også? Jeg kunne handlet inn mat til juleselskapene. Gjort storrengjøringen med stor «R». Pusset to kilo sølv. Gått gjennom 14 esker med julepynt og omhyggelig valgt ut et julepynt-tema for i år. I fjor var det rødt, året før var det sølv. Kanskje vi skulle velge gull i år? Forresten, kanskje vi skulle ha hengt opp noen julegardiner? Hva med blomsterdekorasjoner? Kanskje dukene skulle vært strøket…?

«Nei, vet du hva», svarer jeg med et tungt sukk. «Det er så mye å gjøre akkurat nå. Alle kundene mine har milepæler før jul. Ti-tusenvis av databrukere krever oppgradering nå på nyåret. Beklager, men jeg har tatt på meg alt for mye arbeid, så jeg har rett og slett ikke tid. Jeg er veldig lei for det, kjære…»

🙂 Er adventstid overtid for sleipe menn?

Reklame

Krampusnatt i Salzburg

Selv om norske nisser klyper hesten og gjør annen ugagn i stallen, er de rene englebarn sammenlignet med Krampus! Når Krampus løper på sine hover gjennom smugene en mørk og kald vinterkveld, gjelder det å komme seg i hus!

Det er vanskelig å ta gode bilder av en løpende Krampus. Bruker man blitz kan man komme til å vekke uønsket oppmerksomhet…

På kvelden, 6. desember, løper Krampus gjennom Salzburg og andre byer i området. Både barn og voksne vet godt hvem Krampus er. Krampus ser ut som den onde selv. Han straffer barn som ikke har vært snille i året som er gått. De som har opplevd Krampus som barn, er ennå preget av det. Skrekkblandet fryd!

Ifølge tradisjonen kommer den gode St. Nicholas dagen etter for å dele ut gaver. Alle får gaver. Også de som ikke var snille. For nå har de jo fått sin straff og tilgivelse! I dagens feiring danner imidlertid St. Nicholas og feene en umiddelbar baktropp for at opptrinnet ikke skal bli altfor skremmende. Feene har dessuten fått i oppgave å samle inn penger og dele ut sukkertøy til giverne. I år samlet feene i Salzburg inn penger til kirkens ungdomsarbeid.

kilde: Wikipedia

Ikke bare spøk

Men tro ikke at alt er fryd og moro! Krampusene er faktisk ikke til å spøke med. I årets Krampusløp gjennom Salzburg ble tre mennesker innlagt på sykehus. Vi var en tur i Berchtesgaden, den lille alpelandsbyen som er bygget ved Adolf Hitlers bolighus under Ørneredet. Her var forberedelsene kommet godt i gang da vi besøkte byen ved lunsjtider. Et tjuetalls veltrente og tyrenakkede unge menn drakk snaps og fylte lokalet med taktfaste brøl og sigarettrøyk. Siden byen ligger på tysk side, gjelder normalt lov om røykeforbud i offentlige lokaler. Men i dag er lov og rett satt til side. Ritualet er nemlig en viktig del av tradisjonen. Når de barbariske og berusede germanerne ifører seg Krampus-kostymer for å romstere i gatene, kan ingen føle seg trygge.

En amerikansk familie som ferierte der, satt skrekkslagne og gruet seg til mørkets frembrudd. Faren utbrøt: «Dette er jo et anbefalt reisemål på Internett!» Selv kunne jeg prise meg lykkelig over å få være med en bil tilbake til Østerrike.

Berchtersgaden

Landskap rundt Berchtesgaden. Selve byen ligger nede i dalbunnen

I et butikkvindu fant jeg denne snille varianten av Krampus og St. Nicholas

Advent i Salzburg

Hvis du ikke lar deg skremme av Krampus, er det er mange gode grunner for å ta en adventstur til byen som hilser deg med et muntert «Grüss Gott!». Det sies at denne hilsenen stammer fra tider når pesten herjet. Man sa «Grüss Gott» til den døende for at han eller hun skulle overbringe hilsenene ved sitt møte med Gud. I dag brukes det som en hyggelig hilsen når folk møter hverandre.

Derfor bør du besøke Salzburg nå:

• Byens mange konsertlokaler. De mest attraktive konsertene går bare i helgene. Akkurat nå holder DonKossakene helgekonserter.
• Byens mange, tradisjonsrike kafésalonger. Her kan du søke ly for kulden. Nyt en wienerschnitzel, kaffe og Sachertorte.


Julemarked

• Byens mange butikker. Et fantastisk utvalg av motehus og kvalitetsprodukter. Det lønner seg å kjøpe de minste pakkene her!
• Byens enormt store julemarked (også etter tysk/østerisk målestokk). Her kan du handle håndlaget julepynt og annet håndverk. Støtt gjerne en av de frivillige organisasjonene ved å kjøpe varm gløgg, glühwein eller punch, eller würstel med sauerkraut.
• Byens museer. Byens store sønn, Wolgang Amadeus Mozart, finner du i alle varianter. Mozart-kuler (sjokolade), Mozart-såpe, Mozart-parfyme, Mozart-badeender (!) med mye mer.

Men den viktigste grunnen er byens vennlige atmosfære 🙂

Gatelangs i Salzburg med varm drikke i koppen

Mozart er meget tilstedeværende i byen

Hotel Sacher hvor man kan kjøpe autentisk Sachertorte (men oppskriften får du ikke ;-))

Julestjernefilosofier

Jeg er ofte ute og vandrer. I dag, første søndag i advent, har jeg notert alle julestjernene i vinduene hos folk. Det har fått meg til å filosofere om julestjernen.

Jeg er som vanlig ute og går tur med hunden. En hel time som vanlig. Av og til lenger. Hver kveld, sommer og vinter, sol og regn.

Jeg liker å tenke på meg selv som en vandringsmann.

I dag noterer jeg meg all julepynten som er kommet opp. Syv-armede lysestaker, lysslynger på tuntrær, og den julepynten jeg liker best: Julestjernen! Jeg kan konstatere at nesten alle hjem har hengt opp julestjerne i vinduet. Noen har til og med hengt opp flere stjerner. Da smiler jeg for meg selv og tenker: Det var jo bare en julestjerne! Betlehemsstjernen, som ledet de tre vise menn dit en ny konge var født. Jesus Kristus.

Det er få ting som er så godt dokumentert som julestjernen. Likevel er det ingen som kan fortelle hva de tre vitenskapsmennene faktisk så der opp på himmelen? Det er skrevet flere gode artikler om himmelfenomener som tok plass i årene rundt Jesu Kristi fødsel. I følge dagens astronomer skal Saturn og Jupiter ha befunnet seg veldig nær hverandre, noe som skapte en effekt av ekstra sterkt lys på himmelen.

På den tiden trodde man at unormale himmelfenomener var knyttet til kongefødsler. Da tre av datidens vitenskapsmenn hadde observert noe helt ekstraordinært på himmelen, oppsøkte de kong Herodes for å gratulere ham med en sønn. Herodes, som ikke hadde fått noen sønn akkurat da, sendte de tre vise mennene videre for å spore opp den nyfødte kongen. De bragte med seg kostbare gaver – gull, røkelse og myrra – og gav seg i vei, sannsynligvis med flere tjenere og fraktedyr.

Følget bega seg altså ut i skumringen for å la seg lede av den mystiske stjernen. Men som alle vet, er det umulig. Du greier ikke å plassere deg rett under en stjerne. Det blir som å prøve å finne ut hvor regnbuen ender. Straks du har kommet dit, må du ta ut et nytt punkt. Dette er jeg helt sikker på at det tre vise mennene også visste, selv om det var over to tusen år siden! Derfor må stjernen ha vært et helt spesielt himmellegeme som beveget seg svært lavt på himmelen.

Eller – kan det ha vært slik at de tre vise mennene innså at det ikke lot seg gjøre å finne ut hvor Betlehemsstjernen ledet dem, og derfor ble enige om å finne det første og beste nyfødte guttebarn for at de ikke skulle tape ansikt og bli gjort til latter?

Uansett snakker vi om en så spesiell hendelse at det er vanskelig å tro at det ikke skulle ligge en forutbestemt guddommelig kraft bak. Men jeg er litt usikker på i hvilken grad dette gavnet Jesu liv og virke på jorden. At de tre vise mennene pekte ut Jesus som konge, medførte nemlig i første omgang ulykke. Kong Herodes ga ordre om at alle guttebarn i Betlehem under to år skulle drepes, noe som drev Jesu familie – og sikkert mange flere – på flukt.

Når kveldens vandringstur er over, får jeg øye på julestjernen vår, som jeg hengte opp tidligere på dagen. Den henger som den skal. En enkel pappkonstruksjon med en 15 watts lyspære i.

Jeg tror ikke den ligner så mye på den stjernen de tre vise mennene fulgte  🙂