Søndag var det farsdag, og far benyttet det korte dagslyset til vandre oppover Lysakerelven. Begge sider av elven er tilrettelagt for turgåere, med plattinger, rekkverk, trappetrinn og annet som letter marsjen. Det hender at stien deler seg. Pass på hvor du går! Det er mulig å forville seg på usikrede partier. Når det er sølete, er det lett å skli, – og du kan skli langt hvis det ikke er noe rekkverk, grener eller røtter der du er.
Apropos søle, så er det for tiden gummistøvle-føre nedenfor Grini Mølle. Jeg valgte turstøvler, og ble dekket av søle opp til knærne. Og Apropos Mølle. I riktig gamle dager lå det møller langs hele elven. På begge sider av elven finner du plansjer som forteller om de forskjellige kulturminnene. I det jeg sliter meg oppover en kneik full av søle, steiner og røtter tenker jeg på alle som i årenes løp må ha fraktet korn på kjerrer langs slike stier. For et slit!
Det er vakkert ved Bogstadvannet. Jeg ser at det begynner og mørkne. I stedet for å gå rundt vannet, velger jeg å bryte av ned mot Fossum idrettspark. Ved parken ringer jeg min elskede og spør om hun kan hente oss.
🙂 Det skulle da bare mangle! Det var jo tross alt farsdag, ikke sant?
La det være sagt! 