Reise&Leve

Et hastig møte med Praha

praha-105

Det gamle kruttårnet

En av fordelene med å arbeide i et multinasjonalt software-selskap, er å møte kolleger fra andre europeiske land. Denne uken har jeg vært i Praha et par dager – mitt første møte med en fascinerende by.

Mesteparten av oppholdet ble tilbrakt på ett av byens største hoteller, en monumental arkitektonisk arv fra landets kommunistiske periode – nå et velsmurt maskineri i Hilton-kjeden. Jeg rakk likevel å få med meg et par korte turer i høstlig regn- og gråvær. Billedgalleriet inneholder noen av inntrykkene jeg fikk mens det ennå var dagslys.

Å vandre rundt i en by et par timer gjør ingen til ekspert. Så langt i fra. Jeg rakk likevel å passere under det gamle kruttårnet til gamlebyen, se kirken med de to tårn, studere den gamle byklokken da den slo, samt vandre over Karlsbroen som strekker seg over Vltava (Moldau). Det er lett å forstå hvorfor gamlebyen befinner seg på UNESCOs verdensarvs-liste. Praha er ett av Europas fremste turistmål. På vei gjennom gatene var det mildt sagt folksomt. Stemmer surret på amerikansk, tysk, fransk og skandinavisk. Som alle turiststeder, finnes det flust av turistfeller, – etablissementer som lokker folk til å bruke penger på mat, drikke eller opplevelser til flerdoble priser. Det var likevel enkelt å finne ekte, lune tsjekkiske spisesteder. Hva sier du til røkt karpe med hjemmelaget potetmos, eller kaninlår i hvitløk med rødkål? For øvrig kan alle øl-connaisseurer glede seg i Praha. Til de nevnte rettene foretrakk jeg det lyse ølet som det smaker ganske mye humle av.

praha-103

Pilsens opprinnelse finnes her

Myntenheten i tsjekkia er tsjekkiske kroner. Jeg hadde fått med meg 100 tsjekkiske kroner fra min datter som var i Praha i fjor sammen med noen studievenner. Det tilsvarer cirka 32 norske kroner. For den summen får du enten servert to øl eller en dobbel espresso. Kaffen var ganske dyr. Lokale spisesteder tilbyr god mat for mellom 70-100 norske kroner pr rett. Det er bare å kose seg. Så lenge du holder deg unna turistfellene, blir du ikke flådd.

Jeg har hørt at tjekkere kan virke uvennlige og ugjestmilde mot fremmede, noe jeg selvfølgelig har undersøkt. Da måtte jeg begi meg utenfor storhotellets sfære med sine «yes sir, thank you, sir». Mine egne korte inntrykk av servitører og ekspeditører var udelt positive. En av mine kolleger, derimot, fortalte at han hadde påkalt en servitør for å spørre om de hadde Cola Light, eller noe sånt.

-Det står i menyen, svarte servitøren og gikk videre.

Et svar som – om enn litt uvennlig – var helt korrekt. Det sto i menyen. I min bransje, software-bransjen, blir det som å si følgende til en kunde som trenger hjelp:

🙂 Det står i brukermanualen!

praha-101

Pittoreske motiver over alt

Om Praha

Reisemåte
Norwegian har rimelige flyvninger til Praha. Med tog er det cirka 4 timer fra Wien.

Overnatting
Det er veldig mange gode hoteller å velge mellom. Det er gode kommunikasjonsmuligheter, så du kan gjerne bo et par kilometer unna sentrum.

Beboere
Det sies at Praha lever av turisme. Alle snakker godt engelsk (eller tysk). Mitt inntrykk er at den generelle levestandarden er god. Jeg opplevde ingen pågående tiggere eller gateselgere.

Transport
Trikkene er ikke bare til pynt. De fungerer bra. Det gjør også metroen. Det finnes billettautomater ved metrostasjonene, eller du kan kjøpe flerreisekort på turistkontorene rundt i byen. Min datter har fortalt at hvis du er ung, må du værsågo’ avgi plass til eldre på trikken 🙂

Priser
Tsjekkiske kroner er verdt cirka tredjeparten av norske. Gjennomsnittslønn i Praha er mellom 25-30 000 tsjekkiske kroner pr måned.

Tobago

Da vi svingte av hovedveien til Englishman’s Bay tenkte jeg på hva jeg hadde lest før vi dro til Tobago: Slå deg aldri ned på øde steder. Oppsøk steder hvor det er andre mennesker. Ville vi finne andre mennesker her tro?

Stranden så øde ut – omgitt av mangotrær, sånn som det må ha sett ut for sjøfarerne som kom hit første gang. Vi parkerte ved ei grønn hytte som så ut som den var bygget av sjørøvere. En deilig duft av karibisk mat sev ut fra et åpent vindu. Jeg hilste på en kar utenfor. Da jeg antydet at vi kunne tenke oss å spise lunsj der, ropte han inn i vinduet til bestemor.

«What are you cooking today, mam?»

Hytta viste seg å være en familiedrevet kafe. Bestemor sto ved grytene, mor stelte i kafeen, – mens far og sønn drev med utleie av strandstoler. I dag fikk de 4 nye kunder. Englishman’s Bay er et feriested, men det var ikke så mange turister nå, som regnsesongen hadde begynt. Det virket som kafeen ble benyttet av de få lokale som befant seg i nærheten. Folk her er veldig stolte av maten sin. Det har de all grunn til. Den er tradisjonell og skal være hjemmelaget. Jeg tror faktisk all mat vi spiste her, var laget fra grunnen av, basert på råvarer fra øya.

Tobago har mange fine strender hvor du kan se flyvefisken på vannet, kolibrien i trærne og krabbene ved hulene sine på stranden. Frukten faller praktisk talt ned i hodet på deg mens du soler deg. Nå i begynnelsen av september holder vannet rundt 30 grader. Du kjenner knapt at du går uti.

Vi bodde ved Bacolet Beach Club, vest for hovedstaden Scarborough. Alle steder bærer navn gitt av tidlige sjøfarere og kolonister. Trinidad & Tobago var britisk koloni helt frem til 1962. Uavhengighetsdagen ble feiret med et gedigent fyrverkeri mens vi var her, ett av de største jeg noen sinne har sett. Britisk innflytelse er godt synlig. Man kjører på venstre side av veien. Alle snakker engelsk, om enn litt annerledes enn vi er vant til, med lokal slang og annen rytme i språket.

Hvis du planlegger å dra til Tobago, er det stor sannsynlighet for at du velger deg husvære i nærheten av Crown Point, et bysentrum nær flyplassen. Det er hit folk fra Trinidad drar på ferie. Det er et flott sted med restauranter og plenty av turisttilbud. Du kan spasere opp til det fantastiske Pigeon Point hvor du finner båter som tar deg ut til korallrevene hvor du kan snorkle.

Jeg fortalte innledningsvis om tanker om kriminaliteten på øya. Den har nemlig steget betydelig de siste årene. Mange her skylder på triniene. På Tobago bor det bare 62 000 mennesker, mens på hovedøya, Trinidad, bor det mer enn 1,1 millioner. Der er kriminaliteten så høy at det plasserer øyriket på 15. plass i verden med hensyn til antall mord. Dessverre har urovekkende mange voldssaker også dukket opp på Tobago. Det er bare å søke på Google for å lese om grufulle drap på turister.

I morgen er det valg her. Små pickup’er kjører rundt med kraftige russebuss-høyttalere og formidler valgkampsaker tonesatt i cool rap. Jeg noterte meg at ett av partiene vil føre kamp mot korrupsjon. Det er ingen hemmelighet at det er et aktuelt problem.

Alle kjenner noen

Spør du en lokal person etter en tjeneste, er det stor sannsynlighet for at vedkommende kjenner noen, – eller kjenner noen som kjenner noen… Mitt inntrykk er at det ikke krever mye å bygge seg opp et nett av bekjentskaper i dette landet, hvis man bor her en tid. Terskelen er lav, i positiv betydning. Det er lett å komme i prat med folk, og folk hjelper hverandre.

Besøker du Tobago, anbefaler jeg å ta en båttur ut på revene for å snorkle. Vi ble tatt med ut i båt med glassbunn til Buccoo Reef hvor vi kunne snorkle og nesten berøre fisk med sterke farger og striper. Å tråkke på korallrevene anbefales ikke, da noen av dem er så giftige at man må kjøres direkte til sykehus etterpå. På vei inn ankret vi opp i Nylon Pool som var fylt opp med sand formet av døde koraller og omgitt av varmt, asurblått hav. Alle om bord koste seg lenge ute i vannet til funky rytmer fra nabobåten.

Vår reise hadde et formål. Et bryllup mellom to unge mennesker etter skikker inspirert av Trinidad & Tobago, Norge og USA. Vielsen ble inngått under denne vakre paviljongen.

bacolet-21

Fakta om Tobago:

Reisemåte:
British Airways opererer en direkterute fra London Gatwick til Tobago med mellomlanding på Antigua. Reiser du fra Norge, må du regne med ett nattopphold på Gatwick. Det går også en direkterute fra Frankfurt (Condor), og denne skal det være mulig å ta uten å overnatte først. I tillegg har Apollo solgt turer til Tobago. Følg med i reisebrosjyrene.

Overnattingstilbud:
Vi overnattet på Bacolet Beach Club. Dette stedet kan anbefales, og kan enten bestilles direkte, men også via British Airways, – og turoperatøren Apollo. På Bacolet Beach og eller i sentrum av hovedstaden Scarborough er det ikke noe nattliv å snakke om. De fleste turisthotellene ligger på Crown Point. Dette er det nærmeste vi kan kalle by på øya, men er sannsynligvis også det farligste området å bevege seg i på kvelds- og natterstid. Hold deg til steder hvor det befinner seg andre mennesker. Leie av hus med selvhusholdning frarådes, hvis det ikke ligger innenfor et bevoktet område, eller har egne sikkerhetstiltak. Overnatting i rom i hjemmene til private, regnes ikke som mer risikofullt enn andre steder.

Beboere:
Beboerne på øya er åpne og svært lette å komme i kontakt med. Vanlige mennesker er stolte av landet sitt, historien, kulturen og maten, for å nevne noe. Det finnes flere kirkemenigheter her, og folk er veldig religiøse. Snakker du med en Tobager, kan du regne med at han eller hun er troende. Befinner du deg på turiststedene syd på øya, ved flyplassen, bør du være mer på vakt.

Transport:
Busser fungerer dårlig for turister. Taxier er pålitelige og ærlige, men vær oppmerksom på at taxienes registreringsskilt skal begynne på «H». Velger du en bil med «P» (privatbil) skal du være sikker på at sjåføren er anbefalt av noen du stoler på. Det koster USD 20-25 å bli kjørt en 30-40 minutters strekning. Ingen av de kjente leiebilselskapene er representert på øya, men de fleste leiebilselskaper er seriøse. Leieprisen ligger mellom USD 50-65 pr dag, og for den prisen får du en liten, ofte litt gammel japansk bil eller Jeep med automatgir. Husk at du skal kjøre på venstre side og at veiene er smale og i dårlig forfatning. Tobagerne kjører gjerne midt i veien og er generelt dårlige til å legge seg ut på egen side. Kjør forsiktig og defensivt, og unngå å kjøre etter mørkets frembrudd.

Priser:
Den offisielle valutaen på øya er TTdollar som tilsvarer litt mer en norsk krone i forhold til dollaren, – for øyeblikket ca. 6,5 TTdollar pr USdollar. USdollaer er gangbar valuta over alt. Prisene er som i «syden» for mat, taxi og hoteller, – men vær oppmerksom på at oppgitte priser ikke omfatter skatt (15%) og tips. Det forventes minst 10% tips på alle tjenester. Når du beveger deg på turiststeder, må du regne med høyere priser enn andre steder.

Planleggingen er halve moroa

traveloperators

translate Mens andre er på sommerferie, har vi vært hjemme. Det er tungt å måtte stå opp tidlig og sykle til jobben når «alle» andre koser seg. Men når gradestokken viser gradene med ett siffer og regnskurene komme tett, smiler jeg for meg selv under regnjakken, for vi skal ha ferie litt senere på høsten. Da går ferden til De karibiske øyer. Vi er invitert til et bryllup med gjester fra flere verdensdeler.

Det blir kult.

Flybilletter og hotell må bestilles. Når hele familien på 4 voksne skal reise så langt, lønner det seg å sammenligne priser. Jeg vil ikke betale for mye, men heller ikke for lite. Er prisen for lav til å være sann, er den som oftest det.

Skal du bestille reise på nettet er det viktig å skaffe oversikt, finne god pris og velge trygg betaling.

Tenk også hvem du vil handle med. Foretrekker du å bruke et reisebyrå, eller kjøpe direkte fra flyselskapet eller hotellet?

Flybilletter på nett

Når jeg skal skaffe oversikt over fly, bruker jeg momondo.no. De sammenligner alt som finnes og skaffer deg en meget god oversikt. Momondo er en portal over store og små reisebyråer, og vil gjerne guide deg til en av disse. Når du handler, får Momondo «leads» av reisebyrået. Men jeg handler ikke fra Momondos reisebyråer. Min erfaring er at lavprisbilletter koster det samme over alt, og siden alle flyselskapene har trygge nettsteder, fullfører jeg like godt handelen direkte hos flyselskapet.

Gult kort til Momondo.no

Når momondo har bragt deg til «sitt» reisebyrå overtar reisebyrået ansvaret. Ikke bruk reisebyråer du ikke stoler på. Momondo sender deg gjerne til useriøse reisebyråer. Jeg bestilte billetter til påskeferien for hele familien via et reisebyrå Momondo sendte meg til, uten å tenke særlig mye over hvilket, – for jeg brukte jo Momondo. Stor var min overraskelse da mannen på flyplassen ga oss «sjanse-billetter» som kun kan brukes hvis noen ikke møter opp til gate. Det var ingen ting på reisebyråets sider som fortalte meg at jeg ikke hadde kjøpt ordentlige billetter.

Det var selvfølgelig for billig til å være sant.

Hoteller på nett

Hoteller kjøper jeg alltid via et reisebyrå. Jeg har gode erfaringer med å bruke Hotels.com, Expedia.no og Ticket.no. De gir deg god oversikt over hoteller, gode priser, rabatter og trygg betalingsløsning. Dessuten får du et støtteapparat i ryggen som gir trygghet ved eventuelle problemer.

En kollega fortalte at han hadde ankommet et syd-europeisk hotell en kveld med hele familien etter en lang togreise, og spurte om de hadde noe ledig. Resepsjonisten kikket på den søvnige familien og sa at, jo da, de hadde ledig, – men kun de aller dyreste rommene. Min kollega tok da frem smarttelefonen sin og fant ut at hotellet hadde mange ledige og billige rom. Han bestilte straks to rom på Hotels.com og viste bestillingsnummeret til den smarte resepsjonisten.

Reisebyråene tjener sine penger på salgsprosenter de får av hotellene, – prosenter som hotellene gjerne vil ha selv. Derfor ønsker hotellene at du benytte deres egne booking-sider i stedet for reisebyråene sine.

Til vår omtalte karibiske ferietur valgte jeg å bestille overnatting via British Airways’ nettside. Jeg hadde akkurat bestilt kostbare flybilletter, så hvorfor ikke? De lovet oss gode priser. Og det var de, – så gode at de var for gode til å være sanne, – nå bestilt og betalt. Jeg har kontaktet hotellet og de sier at alt er i den skjønneste orden. Likevel tror jeg at det ligger en hund begravd ett eller annet sted her, men aner ikke hvor.

Hadde flyselskapet en feil i programvaren sin?

Uken etter bestilte jeg noen andre flybilletter via Norwegian.no. Så dukket det igjen et tilbud opp på skjermen: Bestille hotell via flyselskapet? Basert på erfaringene med BA, tenkte jeg igjen «hvorfor ikke?» – men ble bare videresendt til Booking.com. Booking.com ser ut som et reisebyrå, men skiller seg ut ved at de lar de respektive hotellene fullføre transaksjonen, det vil si behandle kredittkortet ditt. Sannsynligvis blir dette billigere for hotellene, uten at det kommer gjestene til gode, hverken i pris eller tjenester. Oppstår det problemer, er du fullstendig prisgitt hotellet.

Flere dager etter at bestillingen min var bekreftet, fikk jeg en mail som forklarte at det var noe galt med betalingen min (uten å fortelle hva slags feil) og ba meg oppgi kortnummer på nytt, hvis ikke ville reservasjonen min bli kansellert. Har du sett det før? Det har jeg også.

«Nigeria-mail», tenkte jeg.

Skeptisk ringte jeg Booking.com’s kundesenter. Det står at de snakker ditt språk. Særlig! Jeg kom selvfølgelig til et call center i India. Den blaserte inderen jeg snakket med, sa at «of course» var mailen ekte. Det er ingen fare å oppgi kortnummeret på nettet. Men siden all håndtering av betaling var overført til hotellet, måtte kredittkortnummeret mitt sendes dit – på en usikret forbindelse.

Gult kort til Booking.com

Bruker du Booking.com bør du kun velge hoteller du kjenner fra før. Havner du i trøbbel er det ingen andre enn hotellet selv som kan hjelpe deg. Det finnes en drøss med klager på nettet hvor kunder er blitt trukket mer enn avtalt, måttet betale to ganger og lignende – feil som ligner forbausende mye på svindel. Hvem skal du ringe til? Jeg garanterer at du ikke vil komme noen vei med mannen ved det indiske call centeret.

Jeg kom i hvert fall ikke videre.

Dermed gikk jeg inn på reisebyrået Hotels.com og bestilte de samme rommene på nytt. Det tok 2 minutter, og jeg fikk de et par hundrelapper billigere enn via Norwegian og booking.com. Noen dager senere mottok jeg en hjemmelaget mail direkte fra hotellet om å oppgi flere opplysninger, siden jeg brukte en tredjeparts leverandør. Hotellet ville at jeg skal sende navn og passnummer i en vanlig e-mail. Det var noe ved mailen som fortalte meg at hotellet ikke likte å få bestillinger fra reisebyråer. Jeg synes jeg hører inderen på call centeret med sin indiske aksent si:

😮  «- Oh, there is the troublemaker again … »

holiday-11Utsiktsferie?

holiday-15Storbyferie?

holiday-7Eller bare ferie?

Consumeraffairs.com: Problemer med Booking.com

DiamondDroid blogg (19.01.2012): Varning för Booking.com

En munnfull av London

translate Hva gjør man for å slå i hjel noen timer i London?

Man tar en liten bit av den. Uansett hvor lang tid du har, er det neppe nok til å få med deg alt hva London har å by på. Men la ikke det hindre deg i å få med deg en munnfull av byen hver gang du er der.

Min datter går foran i det vi passerer Leicester Square. Målet er London’s ChinaTown. Det er her du finner restaurantene som asiatisk-ættede Londonere elsker. Golden Dragon er en slik restaurant. Klokken er ett og lunsj-gjestene strømmer til. Vi ledes opp en trapp til en tom matsal som raskt fylles opp. Vi bestiller Dim Sum til tre personer. Min datter, som har vært her før, peker rutinert og bestiller den ene retten etter den andre. Jeg tror vi begynte med 10 retter.

Dim Sum består av munnfuller. Du griper en rett med pinnene, dypper den i saus og rett i munnen. Himmelsk godt. Kamskjell, grillede og dampede kongereker, fiskekaker, vårruller, crispy pork puff, for å nevne noe. Kanskje ikke så rart at «dim sum» betyr å «berøre hjertet». Før du vet ordet av det, er det klart for å bestille flere retter. Til dessert valgte jeg «sweet dew of sago and fresh fruits», før vi avsluttet med «black sesame seed dumplings». Dim Sum krever ikke bare et godt kjøkken – for disse rettene kan du ikke lage selv – , men også dyktige servitører. Det er mange bestillinger og fat å holde styr på, og så vidt jeg kunne se, gikk alt på skinner i det smekkfulle lokalet.

For små og store barn

mnm-1Mens vi er i nærheten av Leicester Square, tok vi en tur innom m&m World. Har du med deg store eller små barn, eller skal handle noe til smårollinger der hjemme, er dette stedet å gå. Det er nemlig ikke bare et sted å handle, men et sted å oppleve m&m figurene på nært hold. Du kan fylle hele huset ditt med m&m ting, fra kjøkkenting, baderomsting, soverom og så videre. Hvem kan vel si nei til et sett med m&m gitar-plektere, selv om man er kommet i sjels år og alder?

Mens damene shopper, slik som damer gjerne gjør, går jeg en tur i Covent Garden. Der finner du London Transport Museum. Jeg har ikke telling på hvor ofte jeg har slått i hjel tid her inne, eller i bodene utenfor. Mens damene gjør unna sin shopping går jeg rundt blant juggel og snurrepipperier i Covent Garden, hører på en og annen gatemusikant og rekker en kopp te før jeg gjenforener meg med damene.

Og hvor er damene?

På Westfield ved Shepherd’s Bush Station (det finnes ett Westfield i bydelen Stratford også). Liker du å shoppe, – med vekt på liker, drar du til Westfield. Selv liker jeg ikke å shoppe, men har ikke noe i mot å se på folkelivet.

🙂 Ekte storbyfølelse!

london-mouthful-1

Verdighet over Garibaldihøyden

translate Jeg har akkurat vært på en snartur til Roma. Jeg slo meg sammen med et par kolleger på spasertur rundt i byen. Målet var Garibaldihøyden. Jeg er ikke sikker på om det er noe som heter Garibaldihøyden, men det skal visstnok være syv høyder i Roma, – og dette er en av dem. Junitemperaturene var ganske behagelige, i øvre del av 20-tallet, så vidt under 30. Det er for øvrig helt vanlig med sommertemperaturer på noen-og-tretti grader, – så hvis du skal spasere gatelangs, anbefaler jeg luftige, ledige sommerplagg. Selv hadde jeg dessverre ikke tatt med meg kortbukser i kofferten denne gangen, og måtte tilpasse tempoet slik at varmen ikke slo i gjennom. Jeg synes en mann mister sin verdighet når han må vandre rundt med eksplodert svettegjennomslag på begge sider av skjorten, slik man kan se på overvektige amerikanske turister som maser seg gjennom byen.

Jeg er ingen entusiast av turistplasser. Dette var ikke første gang jeg var i Roma, – og heller ikke siste. Derfor velger jeg å innta historien i små doser, som tran. Du behøver ikke drikke hele flasken på en gang, for å si det sånn. Jeg foretrekker å oppholde meg i en av de pittoreske gatene, under trærne i en av de gedigne parkene, eller på ett av de mange spisestedene som tilbyr lekre retter fra det italienske kjøkken. Kostnadsnivået rundt turistplassene er forståelig nok høyt, men du skal ikke bevege deg langt unna før prisnivået blir OK sett med norske øyne. Taxi er trygt og billig. Bestiller du en flerretters meny, bør du imidlertid være oppmerksom på at du kan få servert i overkant mye mat. Jeg hørte et sted at romere ikke akkurat er kjent for å spise opp all maten på tallerkenen sin.

Billedgalleriet mitt presenterer snarturen sett med mine øyne. Lurer du på hvem Giuseppe Garibaldi var, så var det han som samlet Italia til ett rike. Jeg vet at jeg burde ha lest meg opp på italiensk historie i stedet for å referere til Wikipedia, men jeg synes Garibaldis kone, Anita, må ha vært den tøffeste av alle Garibaldiene. Tar du en tur over Garibaldihøyden, kan du selv stifte bekjentskap med resten av familien.

Hvordan bevege seg med verdighet?

Unngå kroppstette plagg. Velg ledig tøy. Kortbukser er å anbefale. Luftig skjorte/topp, tynt stoff som puster godt. Fottøyet bør ha gode tykke såler under på grunn av brostenene, men samtidig være luftige over. Velg et ledig og rolig ganglag. Legg inn en rast på et sted med vind og skygge omtrent hver halvtime. Jeg anbefaler espresso kaffe med sukker, kaldt vann, og italiensk is. Unngå alkohol. Unngå stress. Du trenger ikke løpe.

🙂 When in Rome, do as the Romans!

Garibaldis kone, Anita, må ha vært en skikkelig tøff dame

Garibaldis kone Anita må ha vært skikkelig tøff

I heksenes rike

Alle vet at heksene bor på Bloksberg, men hvor er det egentlig? Jeg fant et hekserike under Pyreneene oppe i Têt-dalen. Bortsett fra bilene som sto parkert utenfor bymurene, var det meste slik det var under middelalderen.

villefranche-7

Middelalderbyen Villefranche-de-Conflent er rangert blant de vakreste landsbyene i Frankrike og befinner seg på UNESCOs liste over World’s Heritage List. Det finnes drøssevis av landsbyer i Frankrike med røtter til middelalderen, og man kan være fristet til å si at har du sett én slik landsby, – har du sett dem alle. Men Villefranche-de-Conflent skiller seg ut fra andre landsbyer ved at bymurene er intakte, og at byen fremdeles befinner seg innenfor bymurene. Da de andre landsbyene vokste ut av «skallet» sitt, ble bymurene revet bit for bit. Steinene ble så benyttet til nye hus.

Vi har tatt noen ekstra feriedager i vårt lille, skjeve landsbyhus som faktisk er bygget opp av steinmateriale fra en revet bymur for over 100 år siden. Tenk hvilket eldorado det må ha vært for ivrige selvbyggere.

Selv om Villefranche-de-Conflent er bevart i middelalder-stil, er det moderne mennesker som bor der. Det er spesielt lagt til rette for kunstnere og gamle håndverksyrker, og selvfølgelig absolutt ingen neon, glitter eller hi-tech. Fraflytningstruede landsbyer i distriktet har tiltrukket seg mennesker fra hippie-kulturen. For meg ser det ut som om denne perlen av en by holdes levende av mennesker som har valgt en livsstil i harmoni med byens sjel.

Turister skal slippe å bli kvalt av Disney-kommersialisme.

Men middelalderen i denne delen av verden har ikke alltid vært fredelig. Fort Libéria er forbundet med byen via en underjordisk trapp på 1000 trinn. I likhet med flere landsbyer som ligger nede i fjellpass, fantes det et fort som beskyttet byen mot de aggressive spanjolene, og hindret dem i å ta seg videre oppover i dalen.

🙂 Bli med på gatevandring i heksenes rike!

villefranche-9

Noen spilte, mens andre gjøglet til glede for turistene.

villefranche-10

Vakthold over byen. Fort Libéria i bakgrunnen.

villefranche-11

Det er åpenbart at noen i denne landsbyen er dyktige på å lage figurer.

villefranche-13

Ingen neonplakater her! Alt skal være i samme stil som det var i middelalderen.

villefranche-14

Mye å velge blant av keramikk. Denne står høyt på ønskelisten …

villefranche-15

Denne ble kjøpt inn og hører hjemme i alle gode franske hjem.

villefranche-17

I nærheten finner man spektakulære grotter. De første ble oppdaget på 50-tallet, de siste – og flotteste – på 80-tallet.

villefranche-19

Hvilket syn det må ha vært å komme inn her med hodelykter og tau!

villefranche-21

Det lille gule toget tar turister og fastboende oppover dalen, blant annet forbi skistedet Font Romeu. En togtur står høyt oppe på ønskelisten. Gjennomsnittsfart er 30 km/t. Hele anlegget er en 100 år gammel tidskoloritt som kan forsvinne når som helst. De franske statsbanene truer nemlig med å legge ned driften flere ganger hvert år.

villefranche-1

Det lille gule toget på YouTube

villefranche-0

Klikk her for gatevisning, og kart over området.

Katalanske påskebilder

-Dessverre, sa vår kvinnelige servitør, da det norske bordet ønsket å bestille restaurantens påskemeny. Det var tross alt påskeaften.

-Påskemenyen kan ikke serveres før søndag første påskedag. Påsken begynner da ikke før på søndag?

Påskehelgen her i Frankrike er en langhelg, men det er bare 2. påskedag som er ordentlig fridag. Vi nordmenn har allerede feiret påske en hel uke. En hel uke med opplevelser, gode måltider, Netflix, familie og venner.

Vi er i landsbyen Céret, cirka en times sykkeltur fra kysten og grensen til Spania. Fruktblomstringen er i full gang. Platantrærne har museører, og vinrankene står med avkuttede, nakne grener. Jeg skulle ønske jeg kunne skrive at det er sommervarme og at vi spiser alle måltidene utendørs. Dessverre er det ikke gradestokken som har det siste ordet her nede. Det er vinden. Den sure vinden som kryper nedover nakken. Dagens lunsj ble inntatt med blåfrosne fingre og fôret vindjakke – utendørs. Men havabboren smakte godt – den beste retten så langt i påskeferien!

Når jeg sykler, er det taktskifte etter hver sving, avhengig av hvordan vinden treffer. Sidevindskastene blåser meg nesten over ende. Medvinden får deg til å føle at du sykler på el-sykkel, mens motvinden får deg til å fundere på at det ikke er noen skam å snu.

Men en god norsk påsketurist er på tur, aldri sur, – og aldri dårlig vær, bare dårlige klær…

🙂 … og medbrakt påskemarsipan som niste.

På jakt etter vårtegn

Det er lørdag og solskinn. Sykkelen har vært på vårservice. Kroppen har ikke syklet på flere dager. Mens jeg drikker morgenkaffen tar jeg ut mål og mening. Jeg bestemmer meg for å sykle til Brønnøya for å finne vårtegn!

På Brønnøya er det forbudt for biler og motorsykler. Sykkel og kjerre er derfor svært populære fremkomstmidler. Veiene på Brønnøya er slik de antakelig var over hele landet på T-Fordenes tid. I følge Wikipedia finnes det bare 16 fastboende husstander her, mens det finnes 261 hytter. Flere hytteeiere har valgt å bo der hele året, – noe som regnes som en sivil ulydighet mot kommunens reguleringsplan.

Jeg er fascinert av idyllen på Brønnøya.

Etter hva jeg har hørt av folk som har – eller har hatt – tilholdssted på Brønnøya, hersker det godt samhold der. Det er lite snobberi, og siden det er så strenge krav til utformingen av bygningene, er det ikke mulig å vise hvor rik du er ved å bygge prangende. Du kan heller ikke vise frem noen dyr SUV. Og siden du ikke kan bruke SUV’en din til å trekke opp båten, heller, holder de fleste seg til moderate båter, – sånne som legges med buken opp i vinteropplag. Finklærne brukes kun på fest. Siden alle lever i pakt med naturen, er det praktiske klær som teller.

Livet på Brønnøya står i kontrast til naboøya – Nesøya, – Brønnøyas rike fetter. Nesøya-beboere elsker nemlig å flashe rikdom. De bygger flottere hus enn naboen, de kjøper dyrere biler enn naboen, og de tar seg gjerne råd til en tvist eller to – mot naboen, selvfølgelig.

Få vårtegn, egentlig.

Jeg kan ikke skryte over å ha funnet så mange vårtegn på Brønnøya denne dagen. Det er klart at når man sykler, er det ikke like lett å finne hestehover og sånt langs med veien. Dessuten var det ganske kaldt. Men ett sikkert vårtegn fant jeg. Mange mennesker benyttet nemlig finværet til å spasere rundt Brønnøya i dag. Mange var besøkere, som meg.

Jeg tok meg rett sydover fra bruhodet over til Middagsbukta. På andre siden, på Langåra, finnes landemerket «Butikken», som eies av Asker kommune. Bygningen er nylig pusset opp og leies ut til publikum. Du kan få plass til hele fotballaget, eller barnas klasse der.

Fra Middagsbukta gikk turen østover mot Viernbukta og Store ostøysund. Dette synes jeg er det fineste partiet av øya. Her fant jeg for øvrig utsprungne gåsunger.

🙂 På vei hjem, fant jeg en hestehov da jeg skulle (kremt) svinge inn der jeg bor …

For spesielt interesserte har jeg laget denne filmen.

map-lysaker-bronnoya

Julemarked på Bærums Verk

Annen søndag i advent er en fin dag for julemarked. Jeg tok med meg kone og to dachser på tur til Bærums Verk. Målet for ekspedisjonen var Bondens Marked for å kjøpe rakfisk, sylte, lynghonning og ekte geitost. Bærums Verk er en eneste stor julegate med butikker og boder, også når Bondens Marked ikke er der. Reinsdyr med sleder ble fulgt av en dame i samekofte. Jeg tror neppe det noensinne ble brukt reinsdyr til å frakte jernmalm der, men bygningene og stedets atmosfære er holdt i gammel stil fra den gang det ble utvinnet jern og produsert ovner.

Takk og pris for det!

Jeg fikk handlet alt jeg hadde på handlelisten min. Det ble lefse til rakfisken. Lefse bakt på mandelpoteter. I følge mannen som både baker og selger disse lefsene, er hele 90% av lefsene potet, og det går med mye poteter. Jeg synes prisen på 600,- for to pakker var i stiveste laget, men lefsene hadde fin konsistens til tross for lite bindemiddel, – og smaken var meget god.

Jeg har mange minner fra de årene far og jeg og la rakfisk. Jeg kjenner prosessen. Den begynte med å koke bøtter og kar. Fisk som skal rakes, får ikke røre bakken. Kun kokte bøtter og kar. Jeg var med på hele prosessen, og til stede når fisken skulle prøvesmakes før jul. Det var far som tok på seg den jobben. Mens han spiste, så vi på hverandre, – og vi visste begge at om fisken ikke var bra, ville prøvesmakeren dø en fryktelig og smertefull død. Morgenen etter prøvesmaking var alt klart. Da ble det rakfisk, lefse og godt smør på alle. Mer tilbehør behøves ikke hvis fisken er god.

Og det var den.

Fisken fra Trøsvik Gård smakte meget godt. Det som er så fint med kjøpefisk er at den er ferdig prøvesmakt. Hjemme hos oss er det bare jeg som spiser rakfisk. Ikke så mange som spiser lefse heller. Men julen er heldigivis selskapstid, og jeg håper jeg greier å friste noen med lefse og rakfisk, – og kanskje en knøttliten akevitt.

🙂 Men i dag drakk jeg kaffe til rakfisken. Det går like bra.

Bondens Marked – følg med når de besøker din by/bydel.

 

Tøff-tøff sykkelvei

Man tager en nedlagt jernbanestrekning, og vips! Så har man en sykkelvei. 

I månedsskiftet til november tok jeg disse bildene på sykkeltur oppover nederste del av Tech-dalen. Mellom landsbyene Céret og Amelie-les-Bains ved Pyrenéene er det mulig å sykle på nedlagte jernbanespor som er omgjort til gang- og sykkelvei. Du sykler som et tog. Det finnes nemlig få muligheter til å hoppe av mellom «stasjonene». I så fall må du bære sykkelen din gjennom skogen.

Landskapet er en dal med ganske kupert terreng, men det er ikke noe problem. Den gamle jernbanetraseen er tilrettelagt for at toget skal gå uten unødvendige svinger og bakker. Du kommer med andre ord fort frem. Det vil si, jeg likte ikke betongdekket så veldig godt. Det gir en del vertikale humpe-dumpe bevegelser som gjør at man tvinges til å ta det rolig.

På andre siden av Amelie-les-Bains kommer man til et off-road grusdekke. Slik er dessverre mange av de merkede sykkelløypene i området. De egner seg ikke for smale sykkelhjul. Da går det bedre på veien. Tilbake, nedover dalen, fulgte jeg derfor hovedveien og suste uanstrengt i hastigheter mellom 42-44 km/t forbi de automatiske fartsmålerne.

🙂  Kjekt å kunne ta toget, men av og til vil jeg kjøre selv.