Tankens kraft

To historier.

En av mine Facebook-venner, la oss kalle ham Bob, som jeg har kjent i 23 år, eller noe sånt, postet for en stund siden et innlegg der han fortalte at han skulle gjennomgå en større operasjon og at han gruet seg. Hvem ville ikke det? Etter å ha oppgitt tidspunktet for operasjonen, avsluttet han innlegget med følgende ord:

-Be for meg.

I USA, der Bob bor, tyr folk lettere til religiøse uttrykk enn her. Kanskje bare noe man sier? Bob er raus og jovial. Han har et stort nettverk, men uten egen kjernefamilie. Reaksjonen på nettet fra fjern og nær, var større enn jeg forventet.

-Det er klart vi skal be for deg, Bob!

-Bob, du er i våre bønner!

Jeg følte meg litt i villrede. Jeg er norsk. Voksne menn skriver ikke på Facebook at de ber til Gud. Vi ber jo sammen i kirken, når vi en sjelden gang er der, – og mange ber ellers også, – men ingen forteller at de gjør det.

Jeg tenker på deg.

Når noen vi kjenner har det vanskelig, er det vanlig å si at man tenker på vedkommende, eller at «mine tanker er med deg». På en måte ville det være et slags norsk tilsvar til Bob’s anmodning. Likevel vil jeg påstå at å samle tankene i konsentrasjon om en person som har det vanskelig, ligger temmelig nær en forbønn. Uansett, slipper man å røpe sitt forhold til Gud.

Tankens kraft tilhører utvilsomt det overnaturlige, men er ikke nødvendigvis knyttet til Gud. Overnaturlige tankefenomener opptrer sikkert like hyppig hos ikke-troende som hos troende. Men hva gjør man med en venns anmodning om å be for seg, hvis man selv tar avstand fra tankens kraft. Man lar selvfølgelig være å be, men lar man også være å tenke på vedkommende? I mine øyne blir ord og gester kalde, hvis tankene aldri har vært samlet om den som har det vanskelig.

Å samle tankene, handler i mitt tilfelle om å tre inn i en slags meditativ tilstand, – en tilstand der jeg føler ro, varme og kjærlighet, uten hverdagens uvesentligheter. En slags rus uten eksterne rusmidler. Det finnes sikkert en fysiologisk forklaring på det. Jeg kunne bare kalt det meditasjon, men velger å tro at det er noe mer.

Det er selvfølgelig snålt at det skulle være mulig å påvirke noe bare ved tanken. Kunne man ikke be om å vinne litt i Lotto, samtidig? Det er nok ikke enkelt. Jeg tror tankens kraft fungerer som et datanettverk. Du må kjenne adressen til mottakeren før du kan sende, – og datalinjenes protokoll kan kun bære gode tanker. Alle andre meldinger kommer tilbake som «Service unavailable».

«Kjære Gud, himmelske far. Jeg ber deg gi min venn Bob mot og styrke til å gjennomføre den store operasjonen. Vær med ham før, under og etter operasjonen. Lindre hans redsel og smerte. La sårene hans leges raskt.»

Jeg husker Bob godt da vi skålte i «rocket fuel» (amerikansk uttrykk for Akevitt) mens vi så mot fjellene. Etter på gikk vi ned til vannet med hver vår haspelstang og kastet sluk etter småørretene i de sene nattetimene. Når en venn ber meg om å be for ham, gjør jeg det. Jeg «liked» innlegget hans. Det var uproblematisk, for jeg tror på tankens kraft. Operasjonen hans gikk for øvrig over all forventning, og han er nå i full sving igjen.

Hjelper det å be?

Husker du barndommens gamle bønn? Den man pleide å synge hver kveld?

«Kjære Gud jeg har det godt. Takk for alt som jeg har fått. Du er god, du holder av meg. Kjære Gud, gå aldri fra meg. Pass på liten og på stor. Gud bevare far og mor – og alle barn på jord.»

Da barna mine var små, brukte vi å synge denne sangen hver kveld. Det var en del av god-natt-ritualet vårt. Når «kjære Gud» var sunget, var det natt, da, basta!

Etter hvert oppdaget barna mine at sangen vi sang hver kveld, faktisk var en bønn. Vi ba jo til Gud om å bevare far og mor. Etter hvert la vi inn en ekstra strofe med barnas egne navn, slik at vi ba for dem også. Etter hvert ble listen utvidet til å omfatte fettere og kusiner. Alle navn ble nevnt hver kveld, og ingen ble noen sinne glemt.

En dag ble svigerfar – barnas «Mosse» – alvorlig syk. Han hadde nådd en svært respektabel alder, og nå signaliserte hjertet «game over». Legene mente han ikke hadde noen mulighet til å overleve. Den kvelden kom «Mosse» med på listen over personer Kjære Gud måtte bevare. Jeg så barnas innlevelse da vi kom til det punktet i sangen, og jeg følte meg skyldig i å ha gjort noe galt. Alle visste jo, – at skulle svigerfar komme på bena igjen, måtte det skje et mirakel.

Og mirakelet skjedde. Ingen kunne forklare hvorfor, men svigerfar fikk 3 fine år, – eller kanskje man kan si at vi fikk 3 fine år med svigerfar. Var det et bevis for at tankens kraft virker? Var det et bevis for Guds under? Det spiller ingen rolle. Når det gjelder som mest, kan man ikke la tankens kraft være uprøvet.

😐 Jeg tror ikke jeg hadde våget å be Facebook-vennene mine be for meg.

Reklamer

Én kommentar

  1. Flott tankerekke og refleksjon rundt ett sterkt tema. Tankens kraft er enorm- selv om jeg tenker at ikke alt sitter i hodet – som en bok om tankens kraft heter. Å vite hva som er den riktige tanken er kanskje viktgere enn hvor den skal sendes. Riktig tanke slik jeg ser det kommer frem dit den skal 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s