Blant svaner på sjøen

Når strendene er fulle, er det godt å komme seg ut på sjøen. Skjønt, på finværsdager som denne, er det ganske fullt på de fineste uthavnene i Oslofjorden også. Det ligner på en stor campingplass, og man skal være tidlig ute for å sikre seg en god plass. Ikke noe for B-mennesker som meg.

De fineste plassene er der man kan ligge longside til svaberget. Problemet er at det ikke er så fryktelig mange av dem, så de bør forbeholdes dyptgående seilbåter og store kabincruisere. Så får vi andre legge oss med dregg og landfeste et annet sted. Når noen med stor båt har lagt seg til et sted, venter de gjerne på at slekt og venner skal komme å legge seg inntil. Det har hendt at jeg har funnet en god plass en båtlengde eller to unna en annen båt. Så kommer båt nummer 2 – mye større enn min – og legger seg på svai utenfor for å vente på ledig plass, – det vil si, vente på at jeg skal flytte meg.

Det føles av og til litt kleint, for det er ikke alltid at jeg fanger situasjonen med en gang. Jeg liker ikke å være i veien for noen uansett hvor det er. Jeg kunne vel ikke vite at de to båtene var bekjente? Skjønt mange av båteierne som bruker skjærgården aktivt, er nemlig det. De er som en flokk svaner.

Med voksne barn og kone som foretrekker å nyte sjøen fra land, er jeg etter hvert endt opp med å være i båten alene. Da liker jeg å ligge et sted hvor jeg kan fiske med pilk eller agn. Helst et stykke unna skjærene slik at jeg kan skru av motor og ligge å drive for vær og vind, la vinden rufse til håret og la solen steke mot kroppen. Men i dag følte jeg for å gå en tur med båten slik at motoren kunne få litt turtall og få litt sirkulasjon i drivstofftanken. Rett og slett en glanerunde.

Hvor er de fineste plassene i uthavnene?

På høsten, når været er for rufsete for andre fritidsbåter, kommer jeg tilbake for å legge fiskebåten min på den fineste longside-plassen. Der skal jeg kose meg med ekte sjømannskost, – stekte pølser, varm kaffe og kjeks.

Ikke alene.

🙂 Det hender jeg får besøk av svanene.

Skjærgårdsidyll, – med svigermor, Evensen, kjerringa og hele slekta?

En vakkert syn – som en svane på sjøen.

Hyttekos. Heldige er de som har en sjøbod ved sjøen.

Sydenden av Raudholmene. Her er berget bokstavelig talt rødt i ettermiddagssolen.

Godt å ha kartplotter så vet jeg i hvilken fjord jeg befinner meg …

En selfie av meg og danskebåten.

M/S Rigmor av Sandvika har vært i samme farvann som meg under turen. De tar med folk på fjordutflukter hele sommeren, – og her er det mye hyggeligere om bord enn i sightseeing-båtene fra Oslo. Les mer om fjordturer fra Sandvika her.