Mens stadig flere her på berget ønsker å stenge grensene for flyktninger, og bekjempe utbredelsen av Islam, lokkes våre sønner og døtre inn i den Islamske Stat til hellig krig, bak ryggen på foreldrene.
Ved utgangen av 2015 kan hele 10 000 ungdommer ha reist fra Europa for å slutte seg til IS. PST opplyser i dag at de vet om 40 gjenværende nordmenn av totalt 90 som har tatt seg over grensen. Noen er blitt drept, men de fleste har returnert på egen hånd. En belgisk avis skriver at 5-10 unge reiser fra Belgia hver måned. En fransk avis trodde i vår at 1400 franske ungdommer kunne være berørt.
Det finnes ingen sikre tall over hvor mange vestlige unge som befinner seg i IS-kontrollerte områder. Mange av de som reiser, har allerede brent sine broer – og blir ikke meldt savnet når de drar. Men langt fra alle kommer fra belastede miljøer.
Det er en sovepute – en farlig sovepute.
Etter terroristaksjonene i Paris 13. november, viste det franske aktualitetsprogrammet «66 Minutes» (M6) et innslag om hvordan unge verver seg til IS. Vi følger en kvinnelig journalist fra hennes innledende kontakt med IS, til hun står ved grensen til Syria. Ingen forsøkte å stanse henne. Heller ikke den barnslige jenta som ble filmet med skjult kamera, ble stanset. Hun var 15 år, og fortalte stolt hvordan hun brukte storesøsterens ID-kort til å lure franske myndigheter ved utreisen. Herregud! Bare en jentunge!
Størst inntrykk gjør videoklippene fra et innslag som ble sendt i fjor.
Utklipp fra M6 «66 Minutes». Snart fremme i Syria.
Antony og Sabrina er et helt vanlig, ungt fransk par med en felles sønn på tre år, som dro til Syria for å slutte seg til IS. Et TV-team fra «66 Minutes» fulgte dem på reisen, og vi ble godt kjent med den lille familien. Da de ble hentet av to motorsykler på grensen, fulgte TV-teamet etter i bil, men måtte avbryte etter noen hundre meter av hensyn til sikkerheten. TV-teamet oppsøkte deretter Sabrinas intetanende familie og fortalte moren, faren og broren om hva de hadde vært vitne til.
Jeg så programmet i sin helhet i fjor høst.
En helt vanlig vestlig, oppegående og omsorgsfull familie var rammet. Det fantes ingen forklaringer, ingen å bebreide. Vi vet jo at ungdommer og unge voksne kan gå gjennom en eller flere perioder der de prøver å finne seg selv. Alle foreldre opplever dette i større eller mindre grad. Som far til to voksne barn i samme alder, fikk jeg stor medfølelse med faren til Sabrina da han brøt sammen i gråt.
Jeg ville gjort det samme.
Det finnes flere tilsvarende historier i franske medier. Berørte familier ante lite eller ingen ting på forhånd. Vi som er foreldre, har vanskelig for å forstå fremgangsmåten til IS. For noen år siden ble man ekstremist ved å delta på møter der karismatiske folketalere kunne hjernevaske tilhørerne med sin retorikk, – enten de var nynazister, kommunister eller religiøse. Med dagens sosiale medier har det åpnet seg nye muligheter for å hjernevaske unge mennesker, uten at noen merker det. De karismatiske folketalernes tid er definitivt over.
Utklipp fra Youtube (klikk for å se i full lengde)
Karismatisk var han, Abdelhamid Abaaoud, belgisk statsborger som mistenkes å stå bak terrorangrepene i Paris, og som nå angivelig er drept. I dette bisarre videoklippet kan du se ham som gladgutt i sin pickup med henrettede, sivile mennesker på slep. Flirende snakker han om det gode livet som muslim i IS, og om hvordan han greidde å verve sin 13-år gamle lillebror. Nå tror jeg ikke at belgiske ungdommer er så naive at de tror de blir rike og lykkelige bare ved å møte opp ved den Syriske grensen. Alle vet jo at IS’ rikdommer er krigsutbytte, etterlatt av mennesker som i disse dager strømmer inn i vesten som flyktninger. Men videoen var såpass spesiell at den sikkert kan trigge noen å en hver til å vise interesse. Og jeg vet at det finnes rekrutteringsvideoer tonesatt av lokkende, trendy arabiske toner som forteller om fellesskapet, vennskapet, og rikdommene som venter de som begir seg over grensen.
Hva får unge mennesker til å konvertere til Islam?
Utklipp fra M6 «66 Minutes». Sabrinas mor og bestevenninne.
Et møte med arabiske omgangsformer oppleves som mye mer omsorgsfullt og personlig enn hva vi er vant til. Når en vestlig person sier: «How are you?» forventer han ikke at du forteller hvordan du egentlig har det. Araberne, derimot, forventer faktisk at man tar seg god til å fortelle hvordan man har det når man møtes. Jeg har bodd og jobbet i Saudi Arabia som ung mann, og har positive minner fra arabiske samværsformer. Hvis du ankommer som ny i et arabisk samfunn uten eget nettverk, er det mitt klare inntrykk at noen vil sørge for at du får det bra. Gjestfrihet – medmenneskelighet, eller nødvendighet? Her er folk nemlig avhengig av å ha et nettverk. Jeg tviler ikke på at dette også gjelder de som slutter seg til IS.
I land styrt etter Sharialoven, vil en hver konflikt med Koranen løses i henhold til den store boken. Den griper inn i dagliglivet på en helt annen måte enn vi er vant til i vår vestlige verden. Mitt generelle inntrykk er at interesser innen arbeidsliv, handel og finans ofte må vike for menneskelige behov og interesser, på en måte de fleste av oss vil oppleve som positivt. Selv liker jeg arabernes evne til å tenke fatalistisk. Det gjør livet enklere å leve. Det gir også en mening med livet. La oss ikke glemme at millioner av mennesker har valgt islam av egen overbevisning.
Men Islam er ikke terror.
Jeg har ofte undret meg over hvorfor muslimske ledere ikke er mer klare i sin fordømmelse av terrorismen som utføres under Islam. Riktignok har muslimer i flere franske byer samlet seg i demonstrasjoner mot terrorhandlingene, selv om de av sikkerhetsmessige grunner ikke fikk tillatelse i selve Paris. Men muslimene kan selvfølgelig ikke demonstrere mot sin egen religion. Selv om imamer over hele verden forteller at terrorismen ikke kan forsvares i henhold til Islam, våger ingen å ta offisiell avstand fra den tilstrømmingen til Islam som skjer gjennom IS. IS utnytter selvsagt dette. De bruker Islam for alt det er verdt, ikke bare til å rekruttere unge, men også til å argumentere for sine krigs- og terrorhandlinger. IS’ grusomme henrettelser er selvfølgelig like forkastelige som nazistenes jødeutryddelser, eller serbernes utryddelse av muslimske bosnere, for å nevne noe.
Så mens stadig flere her på berget ønsker å stenge grensene for flyktninger, og bekjempe utbredelsen av Islam, lokkes våre sønner og døtre inn i den Islamske Stat til hellig krig, veien og lyset, uten at foreldregenerasjonen forstår et døyt.
😐 Forandrer vi ikke fokuset, er jeg redd vi taper krigen.
Dette programmet ble sendt på fransk TV i fjor høst. Innslaget om Antony og Sabrina begynner fra 31:48 og fra 41:55 ringer TV-teamet på i Sabrinas barndomshjem. En svært gripende historie.
La det være sagt! 
Lest.
LikerLiker