Den lille mann

bilruten-skien-porsgrund-0
translate Vi har et gammelt bilde hjemme hos oss der sjåfører og gründerne av «Bilruten Skien Porsgrund» står i positur foran selskapets motoriserte bilpark. Modige menn i skrøpelige farkoster en gang på 20-tallet. Selv om motordrevne bilruter hadde eksistert siden 1908, var det først  bussene begynte å ligne på busser.

En av de modige foregangsmennene på bildet, var min kones farfar. Han kom fra enkle kår, men forsto tidlig at automobilen var kommet for å bli, og startet drosjetjeneste. På bildet poserer han foran sin staselige Hupmobile. Det er vanskelig å fatte hvilken risiko det må ha vært å satse gård og grunn på rutebiltrafikk så tidlig som i 1924.

I en bokreol under bildet ligger den innbundne kassadagboken fra selskapets første tiår. Den forteller hva bussene kostet, hva driftsutgiftene var, og hva billettsalget innbrakte. Jeg kan røpe at selskapet faktisk gikk med gevinst fra første år.

bilruten_skien_porsgrund_1

Det skulle vise seg at det slettes ikke var noen dum idé å starte bilrute mellom Skien og Porsgrunn. Få år senere etablerte nemlig Norsk Hydro seg på Herøya. Da økte aktivitetsnivået, og etter krigen ble selskapet slått sammen med Porsgrunnsfirmaet Omnibusfart til «BO-bussene», – som mange ennå har gode minner om. I 1985 ble alt kjøpt opp av giganten NSB/Nettbuss. Dagens rutebiler drives av noen få store selskaper. Det er ikke lenger plass for små aktører som i farfars dager.

Jeg har lyst til å trekke paralleller til andre næringer.

Stabekk Servicesenter (Kilde: Google maps)

Stabekk Servicesenter (Kilde: Google maps)

I mitt nærmiljø har vi Stabekk Servicesenter, – en bensinstasjon som drives etter gammeldagse prinsipper. De fører ikke bare bensin, pølser og hubba-bubba. De fører også et rikholdig utvalg av lyspærer, oljer, smøremidler og slangeklemmer, – alt som biler behøver. De hjelper deg med å skifte pærer og vindusviskerblader.

Personlig service.

I morgen skal vår aldrende ungdomsbil på EU-kontroll. Den er full av skrammer og bulker, og er ikke lenger noe å være stolt av, – men rustfri og bør ha et par mil igjen. På vår bensinstasjon kan du trygt ta EU-kontroll og service uten at noen håner deg for at bilen din begynner å trekke på årene. Det er slik innehaverne som driver stasjonen vil ha det. Herrene i Exxon Mobil Corporation, derimot, – som eier stasjonen, er ikke enige. De ønsker å avvikle bensinstasjondrift og bygge boliger der i stedet. Konseptet med «personlig service» er for lengst utdatert og lite lønnsomt for oljeselskapet. Dessuten har vel ikke Exxon Mobil noe ansvar for Stabekks lokalmiljø?

Det er liten tvil om at de høye herrer kommer til å få viljen sin. Det spiller ingen rolle at dagens drivere har hele lokalsamfunnet med seg. De blir like fullt små og betydningsløse.

Jeg kunne gått videre. Hvor ble det av isenkrammen og fargehandelen? Små næringsdrivere i lagerfrakker som sørget for at du fikk riktige varer og noen små triks på veien. Skal du ha en boks maling eller en eske med skruer i dag, må du reise til en av byggvarekjedene som Byggmakker og Maxbo & Co. Der betjenes du av mennesker som prøver å prakke på deg noe du ikke trenger, som høytrykkspyler eller noe sånt. Fiskehandleren, slakteren og bakeren driver ikke lenger i butikklokaler nær deg. De jobber inne i en eller annen fabrikk, uten dagslys, langt fra folk, med råstoffer som kommer fra steder ingen hverken aner eller bryr seg om. Utenfor står lastebilene på tomgang for å frakte varene til ditt nærmeste storsenter etter «just-in-time» prinsippet for at det skal se ut som om du får kortreist og lokalt tilberedt mat. Noe du selvfølgelig ikke gjør, hverken på Ultra, Mega, Ica og Maxi, eller hva de nå heter.

Og hvem driver forresten transporttjenesten?

Jeg innser at den lille mann snart er borte for godt. Han, som var medeier i egen bedrift, som ønsket å gjøre en god jobb, yte personlig service, støtte lokalsamfunnet og skape en fremtid for seg selv og sine etterfølgere, – han har ikke livets rett lenger. Snart er han kjøpt opp, solgt ut, eller utkonkurrert.

Jeg setter pris på de valgene min kones farfar gjorde. Et lite næringslivseventyr i Telemark gjorde at han kunne gi sønnene sine gode utdannelser slik at de fikk gode liv, samt et tilskudd til økonomien på deres eldre dager.

🙂 Selv fikk jeg sønnedattera og en god historie.

Budstikka (05.02.2014): Stabekk-folk nekter å gi slipp på bensinstasjonen

bilruten_skien_porsgrund_4
Fredriksen, farfar Kristiansen og Bærum.

bilruten_skien_porsgrund_3
Flatland foran en Denby 1925

bilruten_skien_porsgrund_2 bilruten_skien_porsgrund
Reklamer

2 kommentarer

  1. «Den lille mann» burde ha livets rett i handel og vandel. Men siden vi er forledet av vår griskhet (både som privatpersoner, offentlige instanser og bedrifter) foretrekker vi å samle makt og penger på så få hender som mulig og så klager vi alle i etterkant.
    Denne utviklingen har vi alle deltatt i. Som kunde, mellom annet.
    Og så har vi jo blitt innprentet «Big is Beautiful»» bortsett fra i kropp og tror holen pitle meg på det også.
    Da blir det som det blir, da.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s