Bilder fra Middelhavet

Verden blir stadig mindre. Når jeg ser bilder av flyktninger på flukt, tenker jeg på mennesker jeg har møtt i et norsk transittmottak. Det gjør at det som skjer i Middelhavet føles nærmere.

flyktninger-i-middelhavet-7

 
Mennesker i sjøen. Bilder av overlastede farkoster som er i ferd med å synke. På vei bort fra krig, personforfølgelser, terror, utrygghet og fattigdom. Hjelpen kommer fra skip i nærheten eller nærmeste kystredningstjeneste, hvis de ikke bare later som ingenting. Ingen radio eller nødraketter om bord.

Ikke redningsvester heller.

Det er sagt og skrevet mange ord om flyktningestrømmen, – noen bærer preg av fremmedfrykt og fremmedhat. Jeg synes ikke det er så merkelig. Det er mye som ennå ikke er kommet frem i lyset. Selv stiller jeg spørsmål ved de som organiserer båttransportene, – bakmennene og mannskapene.

Kan flyktningebåtene over Middelhavet sammenlignes med våre egne Shetlands-båter som fraktet nordmenn under krigen? Overfylles båtene av rent humanitære årsaker, for at så mange som mulig skal kunne hjelpes? Opererer bakmennene under et humanitært, politisk eller religiøst formål?

Antakelig ikke.

Det handler kynisk nok om penger. Bare penger. Organiserte virksomheter med bakmenn, cash, innflytelse, bestikkelser, – samt et nettverk av gateselgere som selger en forlokkende pakke. En solid båt, – ikke for mange i båten, – redningsvester til alle, – kyndig mannskap er med under hele seilasen. De kan love hva som helst, og mennesker med ryggen mot veggen kjøper hva som helst.

-Don’t worry, my friend!

De vil ha pengene dine. Du kan jo ikke ankomme som flyktning med lommene fulle av penger! Noen betaler 50-65 000 kroner. Andre betaler kanskje 15-16 000 kroner. Det er avhengig av hvor mye penger du er god for – og kan låne av familie og venner.

Pengene går til bakmenn, til bestikkelser, til farkoster som må regnes som tapt idét de forlater havnen. Alle dine broer er brent. De kontakter deg. Du venter. Du er sårbar. Så, idet du får øye på farkosten som skal frakte deg over, aner du svindel. Du fikk ikke hva du betalte for. Du skjønner at du er lurt, men du kan ikke snu.

Når mannskapet drar sin vei i lettbåt midt på havet og lar farkosten drive uten motorkraft, full av livredde mennesker, trer den kyniske forretningsideen klart frem. Menneskene om bord er null verdt. Ute på havet risikerer man ikke bare å kullseile, men også å bli rent i senk av andre skip. Det har skjedd. Noen sier med vilje.

Hva kan Norge gjøre?

Regjeringen har besluttet at Norge skal sende et skip til Middelhavet for å bistå italienske myndigheter. Jeg ser et behov for å overvåke områder der flyktningebåtene seiler, eller seiler fra – en multinasjonal oppgave, men også en svært vanskelig operasjon. Havet er enormt. Båtene de leter etter, går dypt i vannet, tungt lastet av mennesker, – ingen lanterner, ingen transponder, ingen VHF, ingen ting som gjør dem synlige.

Vi lever i en kynisk verden. Derfor er det lett å tenke kynisk selv også. – For Norge kan da ikke redde hele verden? – At noen velger frivillig å gå om bord i overfylte farkoster er da som kollektivt selvmord å regne? – Et forsterket redningsapparat gjør vel bare at flere mennesker frister skjebnen? – Flere mennesker i sjøen og mer penger til bakmennene? – Kan vi ikke hjelpe flyktningene der de er? – Hvorfor skal vi engasjere oss, når deres nærmeste ikke bryr seg?

Flyktninger i et nært perspektiv.

En andel av båtflyktningene i sjøen vil finne veien til Norge. Kanskje i nærheten av der du bor? En ettermiddag kan noen av dem for eksempel dukke opp på Hvalsmoen Transittmottak utenfor Hønefoss.

For få år siden var transitmottaket på Tanum i drift. På en godværsdag ser du helt til Oslo, skjønt det er milevis unna og mye skog i mellom. Et transittmottak er et korttids bosted for asylsøkere mens de gjennomgår obligatoriske helsekontroller og får formell status som asylsøkere. Etterpå blir de fordelt til enda mer gudsforlatte mottak.

Jeg følte transittmottaket på pulsen da min datter hadde ridetimer ved en stall like ved. Mens hun stelte med hesten, slo jeg i hjel tiden med å gå en tur forbi mottaket. Det var lett å se når det var kommet nye grupper. Da spankulerte det mennesker med store, forundrede øyne på veiene og stiene rundt omkring, – de som ikke var sperret med «Adgang forbudt». Mens jeg nysgjerrig fulgte dem med øynene, tenkte jeg at de gjør akkurat hva jeg selv ville gjort i samme situasjon.

Jeg liker å skravle, men innbyr sjelden fremmede til prat. Likevel hendte det titt og ofte at noen tok følge for å prate. Som oftest unge menn. Det hadde ikke gått opp for alle nyankomne at de hadde havnet i en avkrok uten internett, kafeer og butikker. Jeg vet ikke om det var tilfeldig, men vi snakket mer om fremtid enn fortid.

Håp og drømmer.

Jeg tenkte hvor sammenfallende deres drømmer var med de jeg en gang selv hadde, – og fremdeles har. Ved siste veiskille måtte jeg forklare min(e) nye venn(er) at jeg måtte gå videre. Det hadde nemlig ikke alltid kommet frem i samtalen at jeg ikke var asylsøker. Noen undret seg faktisk over hvordan jeg hadde greidd å få med meg en hund inn i landet …

Så da jeg like etterpå passerte nedenfor mottaket i en skinnende ny familiebil på vei hjem til min flotte villa i fredelige Bærum for å dyrke familielivets idylliske gleder, tenkte jeg på hvordan livet kunne ha blitt hvis jeg var født et annet sted.

Flyktningene i sjøen er ikke bare mennesker med håp og drømmer.

🙂 De kan bli din neste venn.

VG.no (22.04.2015): Ahmad 29: Jeg var på en flyktningebåt i tolv dager
Aftenposten.no (20.04.2015): Røde-Kors: Ett skip fra Norge er ikke nok

Advertisements

3 kommentarer

  1. Ja, en ukjent er en venn du ikke har møtt ennå.
    Om noen kan og bør hjelpe litt, så er det oss.
    Vi kan ikke redde alle, heller ikke hjelpe alle, men noen medmennesker kan vi hjelpe.
    Klem 🙂

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s