Jeg er ikke flink til å se på TV. Jeg innser at vi som ikke følger med på TV, risikerer å havne utenfor i enkelte sosiale sammenhenger. Det dreier seg om en slags «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven»-effekt.
Jeg finner liten eller ingen glede av å se på TV.
Jeg ser likevel en god del på TV, og får med meg bruddstykker fra TV-apparater som pulserer rundt meg. Jeg synes TV er pasifiserende. Jeg vil ikke sitte som en flue på veggen å se hva andre gjør. Jeg vil mye heller være i en arena hvor jeg selv spiller en rolle, – som å skrive på PC, fikse noe i huset, gå en tur med hundene, prate med noen, dra på fjorden med lodd og agnline. Ett eller annet hvor jeg selv regisserer handlingen.
Kanskje finnes det en diagnose for sånne som meg?
Jeg liker spontan interaksjon med medmennesker, sydlandske armbevegelser og innlevelse, som Nils Arne Eggen og Christine Koht utfører. TV er et enveis kommunikasjonsmiddel som egner seg til hjernevasking og passivisering, – som et dårlig jobbmøte hvor noen diskuterer pavens skjegg i det uendelige, mens kaffekruset er tomt. Jeg grøsser ved tanken på å være på besøk hos noen, og vertinnen plutselig utbryter gledesstrålende:
-Nå skal vi se på Farmen, dere!
Da begynner jeg å tenke egoistiske tanker. Er jeg virkelig nødt til å kaste bort en hel time av den dyrbare tiden som resten av livet mitt er? Jeg kjenner hvordan jeg krymper meg hver gang de andre kommenterer handlingen. De har jo sett alle de foregående fjorten episodene. Jeg deler ikke noe av dette. For meg er deltakerne bare Herr X og Frk Y.
-I don’t know what the silver hand is …
Jeg er en godt middelaldrende mann. Jeg burde stått opp tidlig, gjort samvittighetsfullt unna alle dagens gjøremål før klokken fem, spist middag, tatt på meg tøfler, skjenket meg en kopp kaffe, ruslet ut i stuen med subbende steg, satt meg i lenestolen med bena på fotskammel, studert TV-oversikten, valgt kanal og latt meg forføre inn i TV-sendingene – en etter en, humret lavt og kommet med supplerende kommentarer. Hysj, far ser på TV!
Dette er selvfølgelig ikke meg.
Jeg gliser når jeg ser reklamefilmen «The Silver Hand» (Try/Apt). Mannen som gikk glipp av århundrets TV-episode, havner som en sosial outsider. Han greidde aldri å fatte hva «the silver hand»-greia egentlig var, fordi han aldri fikk med seg selve opplevelsen. Derfor ble han avskåret fra å delta i samfunnslivet, som for øvrig var overdrevent fiksert på «the silver hand». Skulende og vantro haltet han rundt uten venner.
Noen som kjenner seg igjen?
Mange TV-sendinger må oppleves. Du kan lese referater fra en fotballkamp i ettertid, men hvis du ikke opplevde kampen, kan du bare glemme å uttale deg når kollegene dine snakker om den i lunsjen. De diskuterer selvfølgelig ikke bare hva som skjedde, men hvordan de opplevde spillet og spillerne, – gjerne relatert til hendelser gjennom hele kampen.
Se kampen eller hold kjeft!
(Klippet fra dbtv)
Det nytter heller ikke å zappe seg rundt i kanal-jungelen for å få med seg de tingene folk kommer til å snakke om dagen etter. Skulle jeg for eksempel tilfeldigvis dumpe innom et par som «hadde seg» under dynen i Paradise Hotel, ville det hjulpet lite hvis jeg ikke hadde fått med meg resten av episoden. Jeg ville ha gått glipp av det forutgående spillet, kurtiseringen og plottet som gjorde at det som skjedde, skjedde.
La du merke til at jeg innledningsvis brukte ordet «flink» om å se på TV?
Mange vil kanskje hevde at TV-titting er en last, på linje med røyking og inntak av usunn mat. Jeg mener at vi bør børste støv av kultur-begrepet. Alle vet at fotball, teater og romaner er kultur.
Er Paradise Hotel kultur?
Jeg kjenner ikke Paradise Hotel, men på generelt grunnlag mener jeg at reality-serier kan komme under kultur-begrepet av flere årsaker. Det handler om et spill med premier hvor vinneren ikke vinner på grunn av flaks, men på grunn av sine ferdigheter – ofte av sosial karakter. Det dannes/skapes roller og story’er som har likhetstrekk med kiosk-romaner.
Og virkeligheten kan være mer grusom enn oppdiktede historier.
En rik forretningsmann fortalte meg at det finnes tre typer mennesker: De som får ting til å skje. De som forstår at ting skjer, og de som får med seg at ting har skjedd. Flinke TV-tittere tilhører den gruppen som får med seg ting som skjer. Ikke bare som kalde fakta, men som opplevelser som krever uselviske innlevelser i andre menneskers liv og skjebner. TV-tittere er kanskje ikke så nøye med å skille mellom fakta og fiction, men i det store bildet er TV-tittere gode mennesker.
Selv er jeg ikke der. Jeg vil så gjerne være en som får ting til å skje. Skape en bølge. Jeg er IT-utvikler. Jeg har vært med – og er fortsatt med – i nyskapende utvikling, men har ikke greidd å skape noen bølger. Det var ikke jeg som utviklet Facebook, Google, LinkedIn, YouTube og de andre coole tingene som bølget over oss.
Det aner meg at personer, som meg, som er konsentrert av å skape sin egen bølge, ikke enser de bølgene som fortløpende ruller forbi. Hvis vi ikke lykkes i å skape vår egen bølge, hvor havner vi hen da?
Si «hei» til mister Silver Hand!
🙂 Hvilken type er du?
Klikk på bildet for å spille hele filmklippet
Roccambola (11.04.2015): Hvorfor er det uintellektuelt å se på Paradise Hotel?
La det være sagt! 
Nå er vel jeg ekskludert fra å karakterisere meg selv i forhold til tv-titting. Du er ikke «flink» og jeg gjør ikke. Men hvilken type tilhører jeg så? Den som gjerne vil få noe til å skje? Tja. samfunnsutviklingen skulle jeg gjerne ha ordnet på, så jeg får vel gjøre som jeg pleier, dryppe litt her og de og håpe at det virker, som vannet og stenen, vet du.
Så må jeg føye til. Jeg liker ikke båser, samme hvor velvillige de er innrettet.
Ha en fin dg da og så legger jeg ved en klem 🙂
LikerLikt av 1 person
Jeg innser at det ble en del båser her, ja 🙂 Forretningsmannen uttalte seg som gründer. Vi andre har vel litt av alle typene i oss tror jeg. Jeg tror vel også at det finnes et stort antall nyanser i forhold til hvor «flink» den enkelte føler seg som TV-titter. Og det er jo også veldig subjektivt. Å være «ikke-TV-titter» fortjener en «like».
Takk for klemmen 🙂
LikerLiker
Jeg har nok vært gjennom bortimot hele spekteret. For den del år siden var det veldig lett å sette seg foran TV’en og bli der resten av kvelden, og jeg hadde hele tiden følelsen av at det var for dumt å bli sittende. Deretter hadde jeg noen år der apparatet stod på hele kvelden uten at jeg brydde meg om det. Nå har jeg nesten kuttet det ut helt, og de gangene jeg setter meg ned for å se noe, finner jeg aldri noe interessant.
Det er like greit, for nå gjør jeg noe nyttig. Jeg bruker mye tid på bloggen og jobber dessuten med en gammel drøm om å skrive ei bok. Jeg har også begynt å lese bøker igjen etter en del år uten at jeg orket å fullføre ei bok. Det skjer mye når du har manglende ferdigheter som en TV-titter. Jeg kunne kanskje fulgt litt mer med,, for jeg har nesten ikke sett, hørt eller lest nyheter siden Jul.
Jeg har forøvrig sett noen av bildene du har tatt fra båten og fra andre turer. Det er vel den virkeligheten vi har mest utbytte av, men så er jeg en type som liker å gjøre ting alene.
LikerLikt av 1 person
Kommentaren «Det skjer mye når du har manglende ferdigheter som en TV-titter» er veldig treffende for meg også.
LikerLiker
Hei Terje, og et alt for sent «vel overstått påske». Og det er ikke på grunn av overdoser med TV og bruk av godstolen. For der vil jeg selv sette meg i samme kategori som du gjør for din del. Det er mulig våre forskjeller på geografiske plasseringer eller våre forskjellige måter å uttale oss på, som spiller inn. Men jeg vil vel si at du og jeg selv inkludert, nettopp er flinke på det området.Til å se TV. Vi har funnet ut at det finnes en av/på knapp, og at den gjerne må brukes. Og skulle ikke behovene være like for den andre halvparten av meg, så har vi så pass stort plass at det utmerket godt går an å «rømme» unna. Noe som også blir gjort, titt og ofte. 🙂
Det hender en sjelden gang at jeg ser en fotballkamp, men da må det være noe svært spesielt som er på gang, og aller helst et visst fotballag også, som er på banen. Og det er svært sjelden. Annen sport kan jeg også styre meg for, sammen med NRKs tendenser til å ape etter reklamebruk og en god del annet også. Og her skulle jeg kunne ha skrevet ganske så mye om. Det får komme i en annen setting.
Så er det jo så fint, synes jeg, at det finnes apper til gratis utnyttelse og som til og med kan varsle fra når et program dukker opp, som en kan finne til nytte å se. Og det er ikke særlig mange av typen Farmen, og Hoteller av forskjellig særklasser. Hvor mange titalls kanaler vi har stående, vet jeg faktisk ikke, men her er det stort sett NRK 1 som brukes. Og da er det nyheter, Brennpunkt og den slags som går igjen. Men slett ikke hver eneste dag.Ikke uke heller. Litt gratis hjelp har jeg også med reguleringen, da jeg med årene og kroppens skavanker, rett og slett ikke greier å se så mye heller. Så her må det rett og slett siles ut med omhu, noe jeg synes og mestre ganske så godt, etter egen og personlig synsing.
Det var denne gangens deltagelse, fra min side. 🙂 Så ønskes med det samme flotte tider og opplevelser av det slaget som du setter pris på. 😉
LikerLikt av 1 person
Ja, vel overstått påske til deg også, Karl, – og takk for hyggelig innlegg.
Jeg har det også med å «rømme» når min bedre halvpart ønsker å se på TV. Det har seg slik at hun ser mye mer på TV enn meg, og av og føler jeg meg som litt dårlig ektefelle når jeg ikke sitter å ser TV sammen med henne.
Det er vel litt derfor jeg bruker uttrykket «flink» – ikke bare til å se på TV, men å gjøre noe sammen 🙂
LikerLikt av 1 person
Akkurat som her i huset. Jeg tar meg sammen en gang i blant og står til med litt samkjøring. 😅 En og annen gang finner jeg noe av interesse også. Det viktigste med TV som alt annet, er jo at en kan styre seg.😅Og ikke motsatt. Bli styrt.
LikerLikt av 1 person
Reblogged this on Myblog's Blog.
LikerLikt av 1 person