Når siste reise er i boks

En av gledene ved å reise er planleggingen. Bestemme reiserute og opphold, – finne ut hva vi skal gjøre dit vi kommer. Vi ordner alt på nettet, gjerne flere måneder i forveien.

bcn-t1

Barcelona flyplass (Kilde: Google street view)

Hvem i all verden bruker reisebyråer med skranke? Selv foretrekker jeg nettbaserte reisebyråer. Vi har akkurat vært på nettet og handlet flybilletter. I år er det ekstra spennende fordi vi er invitert til en stor fest på et særdeles eksotisk sted. Det skjer ikke før om noen måneder, men planleggingen pågår for fullt.

Jeg hører susen av palmer og funky reggaemusikk i det fjerne.

Planlegger du reisen selv, er det viktig å gjøre godt forarbeid. Jo visst skal du finne de billigste prisene, men du vil ikke sitte igjen med Svarteper. I fjor fikk jeg kjøpt billetter til knallpriser via et ukjent reisebyrå jeg fant på Momondo.no. Stor var imidlertid overraskelsen da vi ved check-in fikk utdelt standby-billetter. Heldigvis kom vi oss med første flight. Jeg er blitt kritisk til hvem jeg bestiller fra.

Det er mange luringer i reiselivsbransjen.

I dag kom jeg over en ny nettside, Densistereisen.no. De selger avskjedsfesten til den reisen vi ikke liker å snakke om. Den aller siste. Nettstedet fremstår som en kombinasjon av å være begravelsesbyrå og eventbyrå. Hva med å spre asken din på en fjelltopp? Lage en diamant av deg selv? Holde en seremoni med rømmegrøt, øl og snaps? Kjøre motorsykkel-kortesje til Tyrigrava for gravøl? Bytte ut snitter og kaffe med øl og pizza? Sette opp din egen spilleliste med musikk? Vise din egen avskjedstale på storskjerm ved bordene? Få distribuert personlige avskjedshilsener til hver enkelt av dine etterlatte på Facebook etter din død?

Du bestemmer selv.

Densistereisen.no kan du opprette et brukerområde hvor du kan planlegge din egen begravelse i detalj på nettet.

den-siste-reiseFascinasjon for døden?

Da jeg var en ung mann, i trettiårene eller der omkring, hadde jeg tanker i hodet om hvordan jeg ville at min egen begravelse skulle være. Det skulle være et utvidet sosialt samvær med tre retters middag med rødvin servert ved et langbord til tonene av «Där rosor aldrig dör». Jeg tror sannelig at jeg ymtet noe om at jeg foretrakk Cadillac som bårebil, også.

Jeg tror at grunnen til at jeg var mer enn gjennomsnittlig opptatt av død og begravelse, var at jeg da ble klar over at jeg hadde en langt høyere sannsynlighet for å dø av hjerteinfarkt enn jevnaldrende. Jeg har lurt hjerteinfarkt-døden i mange år nå, ved hjelp av medisinering. Jeg går på sterkeste dose. Så sterk at forsikringsselskapene ikke ønsker å ha meg som livsforsikringskunde.

I dag snakker vi aldri om begravelser og sånt. Jeg er skamfull over at jeg kunne belaste min bedre halvdel med sånt umodent tøys. Jeg tenkte ikke over at hun faktisk har gått rundt og vært bekymret for ikke å finne noen sangartist med «Där rosor aldrig dör» på reportoaret. Ikke ville hun greidd å skille mellom en Cadillac og en Chrysler, heller.

Jeg vet at når min siste reise har begynt, handler det ikke lenger om meg. Da lener jeg meg tilbake for takeoff og sender mine tanker til mine etterlatte.

🙂 Bare jeg ikke blir stående på bakken med standby-billett.

RB.no (13.12.2014): Gravferder utenom det vanlige

Ringsaker og omegn begravelsesbyrå tilbyr også spesielle løsninger, som denne flotte bårebilen.

Ringsaker og omegn begravelsesbyrå tilbyr også spesielle løsninger, som denne flotte bårebilen.

Advertisements

5 kommentarer

  1. Du minner meg på at vi er ganske så forskjellige vi menneskene, Terje. Her snakker vi både om døden og begravelser ganske så åpent. Både de som har vært og de som kommer. Også våre egne. Det hender til og med at jeg kan si til min kones vegring for å dra ut, på grunn av min helsetilstand, bare dra du. Dette går så greit. Det kan jo tenkes at jeg lever når du kommer hjem også. Hvem vet noe om det, og det må jo være fine ord å ha i tankene, om det ble slik at jeg ikke gjorde det. 🙂

    Du snakker om vin og gravøl som sikkert kan passe inn hos noen også, men ville ha blitt skikkelig bom her i gården. 🙂 Internett til bestilling av mer jordiske turer, kan jeg godt skjønne. Da har jeg mer problemer med å forstå hvordan en så langsiktig planlegging skulle gjennomføres for min del. Men det er jo heller ikke noe problem, da mine reiselyster ligger på et helt annet plan. Mer hjemlig plan. Det har nå blitt slik, nettopp for at jeg har blitt nødt til å ta med alle kroppens funksjoner på tur og alt tilleggsutstyret jeg har fått ettermontert. 🙂

    Cadilacen likte jeg litt også, skal en først på tur og den aller siste, kunne den tanken slå meg. Må tenke litt mer over dette, før jeg bringer beskjeden videre. Fine tanker igjen, Terje. De går fortsatt mens jeg inntar nattens økt to på søvnens område.

    Fin helg og fine dager, for deg og alle dine, Terje 😉 Når det kommer til stykket, tror jeg vi har veldig mye til felles også, som kan dyrkes til gjensidig glede og nytte.

    Lik

    1. Turer er viktig uansett om de går i nærmiljøet eller til en sydhavsøy. Jeg bruker å si at jeg lever for turene mine, ikke bare for å rense tankene, – men rett og slett for å holde kroppen i levende live. Når jeg går ut av huset melder jeg i fra til kona hvor jeg går, – og tilføyer «i tilfelle du må sende ut letemannskaper» …

      I morgen får skal det bli fint turvær. Da blir det kanskje sykkeltur på meg.

      Fin helg til deg også, Karl. Det er meldt ganske ok vær på dine kanter også i morgen 🙂

      Likt av 1 person

  2. Siste reis og planlegging? Tja.
    jeg vet hva jeg vil for egen del. Og har vel sagt fra også, til dem det måtte angå 🙂 Om ikke på metervis av papir og i høylydte ordelag.
    Så kommer vi til cluet.
    Har jeg sluttet å trekke pusten, så er jeg død. Da hjelper det ikke at jeg har planlagt, mye eller lite, De som er tilbake ordner sikkert sakene til sitt beste . Og jeg kan hverken bifalle eller kritisere.
    Og takk for det 🙂

    Likt av 1 person

  3. Jeg kjenner til denne virksomheten, og har stor respekt for det de gjør. Har faktisk tenkt tanken på å etablere noe lignende i en heller traust og «dødskjedelig» bransje. Jeg oppfatter døden som en overgang til noe bedre, og fint at man kan få pakke og forberede seg som man vil, til og med glede seg.

    Det kan jo være interessant å se på stolte men dessverre utdødde kulturer hvor døden var forbundet med ære og noe som man ikke skulle fryktet, livet var herlig og skulle leves men så kom kristendommen og sørget for at menneskene skulle bruke hele livet sitt på å frykte døden.
    Jeg har planene klare.

    Lik

    1. Kirken og humanetikerne har lagt en alt for snever ramme for begravelser. Dette er en bransje hvor jeg gjerne ville sett flere som tenkte utenfor boksen – for å bruke en velkjent frase.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s