Solgt!

Det er hett på boligmarkedet om dagen. Når budene gis med frister på fem minutter, får boligkjøpere alt for knapp tid. Boligkjøp er tross alt en av livets viktigste beslutninger.

 

Det var tre budgivere. De hadde vært på visning sammen med andre interesserte. De var bare innom noen få minutter. Hva fikk de egentlig med seg? En glanset brosjyre som ser ut som et interiørmagasin med de samme bildene som ligger på Finn.no. Den strenge stylist-damen hadde gjort en god jobb. Ingen ting var overlatt til tilfeldighetene. Den snart 20 år gamle eneboligen ble effektivt rensket for alle minner om glade 90-tall og OL på Lillehammer.

Selgerne – det var oss. Noen hadde fortalt oss at «alle» eneboliger selges over takst. Et hus i nærheten ble for få dager siden solgt for 1,3 millioner over prisforlangende. 1,3 millioner! Tenk hva man kunne bruke alle de pengene til! Vi var spente.

Så kom det første budet. Det er en halv million under prisforlangende med frist på en halv time. Skulle noen rekke å komme inn med et høyere bud innen det? Jo, da! Like før fristens utløp kom en ny budgiver inn på arenaen. Så gikk det slag i slag med bud inntil prisen landet på prisforlangende. Ikke et øre over, og heldigvis ikke under. Vi så at regnestykket vårt med ett falt på plass. Det samme regnestykket som i flere dager hadde gitt oss hodepine, skjøre nerver og sommerfugler i magen.

Huset, som har gitt oss så mye glede, fikk brått nye eiere.

På en knapp halvtime beveget budene seg en halv million kroner oppover. Jeg tenker på hvilke store beslutninger budgiverne har måttet ta på alt for kort tid. Jeg synes ikke det burde være tillatt å legge inn bud med kortere frist enn én time. Både budgivere og selgere trenger tid til å kjøle seg ned, tenke seg om og rådføre seg før de går videre. Det er umenneskelig å gi folk så knapp tid på noe som betyr så mye.

De fleste bruker lengre tid bare på å velge ny sofa.

Lynraske budrunder om millioner er helt vanlig, i hvert fall i pressområder som Oslo. Alle er ute etter å gjøre et kupp, bli vinnere, selge dyrt og kjøpe billig. Snap-snap! Jeg tror de kjappe budrundene bidrar til å drive opp boligprisene. Når markedsprisen på boligen din øker i en helt annen takt enn lønningene og konsumprisindeksene, har man ikke lenger følelsen av å handle med norske kroner. Det kan virke som om boligmarkedet er bygget opp av en egen valuta som har likhetstrekk med monopolpenger. Få andre markeder kan tilby samme avkastning, og det er påfallende mange vinnere i et marked hvor prisene tillates å stige langt over de reelle verdiene.

Dette ligner unektelig på en boble.

For uansett hvor mye man pynter og styler boligen sin, så ligger det en grunnleggende kalkyle over hva en liten jordlapp med mur, trelast og andre byggevarer egentlig koster. Bobler kan sprekke, og da er ikke monopolpengene verdt stort mer enn monopolpenger.

Det er av stor samfunnsmessig interesse å unngå at det skapes en boligboble. Jeg er likevel ingen tilhenger av kunstig regulerte boligpriser. Jeg er gammel nok til å huske tiden da det var vanlig å omsette boliger med én sum over bordet, og en grå konvolutt med kontanter under bordet. Det er ingen tvil om at markedsprisene vil tvinge seg frem uansett. Men jeg er overbevist om at hvis folk får tenkepauser under budrundene, vil det kunne hindre at enkelte budgivere lar følelsene styre budene.

Fornuften trenger nemlig mer tid enn følelsene.

For huskjøp handler om følelser. Følelser som skapes allerede når du ser boligen på Finn.no. Dette vet boligselgerne og utnytte. De fleste velger nemlig å style boligen før fotografen kommer innom. Stylist og fotograf jobber gjerne i team. Vår stylist var dyktig, men også svært bestemt. De gamle sofaene og fars gamle lenestol måtte bort. Far ble i stedet sendt til Ikea for å kjøpe en ny sofa som matchet gardinene. En sofa vi ikke trenger etter salget. Alle fargene skulle avstemmes. Rødløk på kjøkkenbenken pynter opp. Vi bruker aldri rødløk til matlaging, bare vanlig løk. Badene ble utstyrt med nye håndklær som matchet shampooflaskene. Friske blomster i vinduene. Skinnfeller på utestolene. Alt måtte kjøpes. Alle overflødige gjenstander ble enten kastet eller stuet unna på et fjernlager. Stylister ønsker å skape en stemning som potensielle kjøpere skal kunne assosiere seg med, som skiller seg ut i forhold til hverdagens rot.

Til og med dorullene ble fjernet.

Det er selvfølgelig ikke sånn det ser ut til daglig. Jeg sammenligner med Frankrike. Riktignok ikke Paris, men en provins i syd. I fjor solgte vi en leilighet der. Der tar megleren selv bilder med helt vanlige kameraer. Ingen ultravidvinkel. Ingen bildemanipulering av himmelen. Du får se rommene som de er. På badet henger håndklær til tørk fra morgendusjen. På kjøkkenet står oppvasken etter frokosten pent til tørk. Det fungerer fordi ingen bryr seg om å style boligene sine før salg. Det er tross alt vanlige hus som selges til vanlige mennesker.

Jeg legger ved et par bilder fra vårt eget salg samt noen helt tilfeldige bilder hentet fra fransk «Finn.no». Alle vil formidle hjemmekos, men på forskjellige måter.

🙂 Lar du deg lure av styling, eller ser du verdiene i selve boligen?

Stylet kjøkkenbenk. Rødløk er valgt for fargens skyld, ikke smaken.

De lilla håndklærne er innkjøpt for anledningen fordi de matcher shampoo-flaskene

Fransk og ustylet. Et svært hjemmekoselig og innholdsrikt kjøkken. (Illustrasjonsfoto)

Et bad fra dagliglivet. Håndklærne fra morgendusjen henger til tørk. (Illustrasjonsfoto)