I følge VG er språkeksperter bekymret for at dialektene vil forsvinne. Spesielt utsatt er dialekter fra Østlandet som ikke regnes som utpreget snobbete.
Det er ingen tvil om at mange dialekter vil forsvinne. Ikke alle dialektene, bare de som regnes som mindreverdige. Når unge mennesker fra omkringliggende steder flytter inn til Oslo, velger mange fin vestkantdialekt med lyse «L»-er og riksmål-endelser. «Hytten og elven» – ikke «hytta og ælva». Betoningen legges slik det forventes i Oslo Vest. «Ba-nan og poli-ti» – ikke «bann-an og poll-ti». Det er synd at innflyttere velger bort sin egen dialekt, men jeg forstår de som gjør det. Jeg har selvfølgelig stor forståelse for de som velger bort dialekt når de skal snakke i offisielle sammenhenger.
Det som ikke er like lett å forstå, er når folk aktivt velger bort dialekten sin, selv om de er født og fortsatt bor der dialekten stammer fra. Jeg har hørt foreldre i Østlandsområdet som forsøker å pense sine barn til å leke med barn som snakker Oslo-dialekt, og følgelig unngå de som bruker særpreget dialekt. Dette skjer hver dag over hele Østlandet.
Det handler om klassereiser.
Dialekt forbindes med arbeiderklassen, – folk som gjør manuelt arbeid. Høyere klasser har alltid snakket pent, de. Å velge bort egen dialekt til fordel for hovedstadsdialekt er en naturlig del av klassereisen de fleste av oss har tatt.
Jeg er selv innflytter til Oslo-regionen og liker dialekter. Jeg har mange favorittdialekter, og elsker å blande dialektuttrykk fra hele landet inn i min egen dagligtale.
«Nå er det jammen kællvølint. Vannet er bånnspekt …»
– Og da gjetter du nok sikkert at jeg dessverre ikke snakker noen naturlig dialekt. Jeg knoter – akkurat som Lars Sponheim. «Knote» er tidvis å bruke ubehjelpelig eller påfallende fremmedartet språkføring. Oppvokst i Halden og bosatt i Hardanger, snakker han en dialekt som utvilsomt høres ut som en dialekt, – men som ingen andre snakker. Men Sponheim har ikke falt for fristelsen til å hviske ut sine språklige spor.
Min egen opprinnelige dialekt stammer fra indre Vestfold, men det utpregede vestfoldske er dessverre tonet ned. Men ingen språkkonverterte vestfoldinger greier å lure meg på dialekten. Jeg «tar» dem på æ’ene. Vestfoldinger beholder nemlig sine åpne æ’er hele livet, selv om dialekten er forandret.
Kunstig skille mellom mennesker?
Det jeg absolutt misliker, er når folk vurderer andre mennesker etter deres dialekt, skalert etter hva de anser som høyverdig og mindreverdig. Jeg la merke til det tidligere i uken da jeg leste aviskommentarer vedrørende dialekter. Mange menn på min alder har sterke meninger om at alle burde snakke Oslo-dialekt akkurat som dem selv. Da benyttes dialekter til å skape kunstige skiller mellom mennesker. Men man kan nok også finne eksempler hvor folk med visse dialekter havner utenfor i sosiale sammenhenger, eller bakerst i køen ved forfremmelser. For noen år siden kunne unge mennesker fra landet bli bedt om å ikke bruke dialekten sin på jobben.
Dialekt som forkledning
Som sagt, liker jeg dialekter. Jeg liker at folk jeg møter, er seg selv. Dialekt er en del av folks personlighet. Jeg synes nesten alle dialekter er fine. I Asker og Bærum, hvor jeg bor, hører jeg av og til eldre, innfødte mennesker bruke ord som stammer fra gammel dialekt. Men ingen innflyttere til våre bygder forsøker å fange gamle lokale ord og uttrykk. Innflytterne ønsker å snakke pent. Den ene penere enn den andre. Det handler om å bygge opp en snobbete image. Det kan virke som de ønsker å skjule hvor de faktisk kommer fra, som om de ønsker å skape et inntrykk av at de har bodd hele sitt liv i det de betrakter som et finere strøk enn der de har sine røtter.
Dem om det.
Det er her salami-testen kommer inn i bildet. Den slår sjelden feil. Din uttale vil nemlig røpe deg.
Hvordan uttaler du «salami»?
Svarer du «salla-mi» med trykk på første stavelse, bruker du din egen dialekt. Du er deg selv, og det skal du fortsette med. «I like» 🙂
Svarer du «sa-la-mi» med trykk på siste stavelse, er du sannsynligvis på villspor.
🙂 Fine Oslo-fruer ved slakterdisken sier nemlig «sa-la-mi» med trykk på midtre stavelse.
La det være sagt! 
Jeg er enig i at dialekter er noe fantastisk, og det er noe vi burde holde på. Jeg er derimot ikke begeistret for nynorsken, selv om den skal være basert på dialekter. Den virker for konstruert ut for meg. Men dialekt er naturlig. Jeg vet at vi i Haugesund har bymål, men jeg visste faktisk at jeg snakket som en fin Oslo-frue. Men det er der salamien min er. Jeg leste forøvrig en interessant studie for mange år siden da jeg tok norsk grunnfag. Den sammenliknet det som kanskje var mer en sosiolekt enn dialekt i Oslo og Stavanger, at unge fra østkanten valgte former som var mer typisk for vestanten. Dette hadde vel med et ønske om høyere status å gjøre. Vi har kanskje noe liknende i Haugesund, ikke innenfor byen, men i forhold til nabokommunene. Det er mange i omegnen som mener vi er litt fine i målet. Jeg husker jeg leste en avisartikkel for mange år siden der ungdommer på Stord mente haugesundsk var for fint og stygt.
Men det er vel subjektivt. Jeg traff på flere i Skien, men jeg bodde i Telemark, som mente haugesundsk var fint, og jeg ble selv veldig begeistret for Vinje-dialekta. Da jeg studerte på høgskolen i Nesna hørte jeg mange ulike dialekter fra Trøndelag. Det var ikke bare lett å forstå, men det er trist hvis dialektene forsvinner. Jeg mener å ha lest en plass at bare 2 % av danskene snakker dialekt. De snakker vel en form for dialekt de andre også, men det er nok København-dialekt. Ikke for å si noe negativt om Oslo, men det hadde vært et stort kulturelt tap hvis 98 % av oss, eller i det minste mesteparten av Østlandet. snakket Oslo-dialekt etter hvert. Det hadde f.eks. ikke vært helt det samme med Prøysen, Vazelina, Kjell Aukrust og Arne Brimi bare for å nevne noen veldig tydelige eksempler.
Dette virker å være et tilbakeskritt. Jeg tror det var sånn for en del tiår siden at en ble sett ned på hvis en kom til Oslo med dialekt. Jeg mener å huske at f.eks. Kjell Kristian Rike sa det en gang. Jeg har hatt inntrykk av at det har bedret seg, men kanskje er det som du er inne på, innflytterne selv som tror de må snakke finere, mer enn at samfunnet krever det?
LikerLikt av 1 person
Jeg tror nok ønsket om å snakke finere sitter oppe i hodene på de enkelte, og at ingen lenger blir sett ned på med dialekt i Oslo. Likevel opplever jeg av og til at noen, – gjerne eldre mennesker, på en irriterende måte pukker på andres språk. Det kan være sånn som: Hvorfor sier du «sævv»? – du mener vel «sau»? – vel vitende om at «sævv» tilhører vedkommendes dialekt.
Det forundrer meg ikke at den samme språkprosessen som skjer i Oslo-området også skjer i andre byer med utpreget bydialekt, som Bergen, Stavanger, Trondheim og Haugesund. Og språkmessig ligger jo bydialektene nærmere pen Oslo-dialekt – eller dansk, for å være mer korrekt?
Norske dialekter er fascinerende, ingen tvil om det.
Jeg kjenner en kar fra Nord-Trøndelag som måtte dra fra merkeverkstedet i Oslo med uforrettet sak. Han fikk ingen hjelp da han klaget over en «olyd puinni bila» (ulyd opp under bilen) 🙂
LikerLiker
Ha, flirer i skjegget når du skriver «sævv», har alltid sagt det og vil alltid si det. Jeg sier til og med «mævver» der hvor noen som ikke vet bedre får seg til å spørre om jeg snakker om «maur». Husker når jeg var liten så traff jeg noen blærer fra vest som hadde lært seg å skarre på r’ene for det var noe som vitnet om status.
Jeg sier for øvrig salAmi med trykk på a’en i midten.
LikerLiker
Den skarrende Frogner-r’en skal visst være på mote igjen har jeg hørt 🙂
LikerLiker
God nytt år, Terje!
Nå har jeg gått rundt og mumlet salami i et par dager, og kommet frem til at jeg ganske så sikkert har holdt min dialekt på plass. Om den er ren Fosen dialekt kan nok diskuteres, da jeg vokste opp i en militærleir, med masse mennesker og dialekter fra hele landet. Det gjorde vel sitt til at det for meg er lettere enn normalt å forstå de fleste dialekter. Men unntak finnes og jeg godt kunne tatt noen timer med undervisning. 🙂
Et fint innlegg, Terje som vi gjerne skal tenke litt over. Men jeg tror faktisk det at det i dag er større forståelse enn for noen år siden. Det har vi vel kanskje TV og den slags å takke for. For ikke så veldig mang år siden var det enda verre, og om en skulle forstås, måtte en rett og slett legge om og moderere seg ganske så mye.
Jeg er så enig med deg om at dialektene må vi ta godt vare på og sørge for at vi holder de levende. Det er så mye av Norge det, tenker jeg. 🙂
Fortsatt fin helg og på mandag fortsetter vi for alvor på det nye året. Jeg selv legger lista så høyt jeg kan, og vil anbefale alle det. Tar sats og hopper inn i det nye med optimisme og håp om og oppnå det meste av det som jeg har satt meg som mål. 🙂
Herved gjør jeg også oppmerksom på at mine tanker er i gang igjen, og i all offentlighet. 🙂
LikerLiker
Tusen takk!
Ja, på mandag er det på’n igjen. Har allerede vært innom «Nye tanker om litt av hvert» ( http://karlhalvorsen.wordpress.com/ ) flere ganger. Godt å se at du er «på lufta» igjen med kloke tanker, Karl.
Så får jeg bare ønske Godt nytt år og god fortsetting på det nye året 🙂
LikerLikt av 1 person
Takk for den oppmuntringen, Terje! Dette året tar vi med storm. Spennende er det å ha et helt nytt år foran seg, synes jeg. 😉
LikerLikt av 1 person