Fjols til fjells

Nordmannen har et spesielt forhold til fjellet. Der vil han bygge og bo. Jeg etterlyser måtehold. Trenger vi å bygge byer oppe på fjellet?

by_og_land_480

Jeg leser at Bolkesjø Hotell er konkurs. Etter sporadisk utleie i forbindelse med bluesfestivalen på Notodden i 2010 har hotellet vært uten gjester. Kreditoren, Danske Bank, sitter nå som eier av en stor, ubrukelig bygningsmasse på fjellet.

Det er en kjent sak at høyfjellshotellene sliter. Jeg forestilte meg en gang Bolkesjø som ett av de mest vellykkede hoteller av sitt slag i Norge. Jeg husker godt «Bolkesjø-konferansene» fra mine tidligere år innen revisjon. En spasertur etter lunsj, en drink i baren før middag, og et blytungt rumensk danseband som fristet folk ut på dansegulvet til tonene av «Leende guldbruna ögon». Jeg har inntrykk av at hver eneste bransje på Østlandet hadde sin egen «Bolkesjø-konferanse», eller «Bolkesjø-møte».

bolkesjo-3Det var lenge siden jeg var i revisjonsbransjen. Nå leser jeg at Bolkesjø har tapt alle sine hotelldøgn til hotellene ved Gardermoen. De gangene jeg var på Bolkesjø, tenkte jeg: – Hvis det ikke går an å drive lønnsomt her, vil det ikke være mulig å drive høyfjellshotell noe sted i Norge.

R.I.P. alle høyfjellshoteller.

For det er mye som har endret seg siden de glade 50- og 60-årene da høyfjellshotellene var det flotteste man kunne unne seg selv, eller sine ansatte.
– I dag er det flyprisene så lave at man like gjerne kan sende hele kontoret til Riga i stedet for til fjells.
– Høyfjellshotellene er umoderne, og det meste som ble bygget mellom 1950 og 1990 mangler sjarm.
– Det er vanskelig å opprettholde full bemanning med profesjonelle hotellansatte. Lønningene er høye, – og hvem orker å bo en hel sesong på fjellet?
– I dag vil folk bo i egen hytte eller leilighet. De vil lage Taco selv, og kose seg i sofaen foran TV-en etter dagens aktiviteter.

Derfor er det bygget ut enormt i fjellet. Enorme fritidsboliger tilpasset dagens smak. I 1957 var det knapt noen hytter på fjellet som hadde innlagt vann og inne-do. Doktor Grå (Willy Hoel) og skuespiller Vinters (Frank Robert) ville neppe funnet seg til rette på en enkel seterbu. Man ønsket selvfølgelig å kunne trekke i smoking til aftens.

fjols-til-fjells-1Jeg tenker på den norske spillefilm-klassikeren «Fjols til fjells». Det er ikke handlingen som gjør den til en storartet film. Forvekslingskomedier er ikke min greie. Filmen fra 1957 har derimot en fantastisk tidskoloritt. Gålå Høgfjellshotell, der innspillingene ble gjort, fremsto i 1957 som et nytt og moderne hotell. Det er så 1957 som det går an! Tidskoloritten skapes også av rollefigurene. Herrene med sine pjoltere nede i baren. De forførende damene i femtitallets flotte kjoler. Dannede mennesker med dannet språk, og dannede fakter. Legg merke til den joviale vinkingen Frank Robert gjør i rollefiguren Ted Vinters. Og apropos rolleprestasjoner, så må vi ikke glemme de udødelige dialogene mellom Leif Juster og Unni Bernhoft.

Å bo på høyfjellshotell i 1957 var ikke alle forunt. Det var noe man bare kunne gjøre ved helt spesielle anledninger. Resten av hotellets klientell besto kanskje av fine funksjonærer og bankdirektører på sine årlige turer, kanskje en og annen kjendis eller fasjonabel riking. Men på veien mot 2014 har dessverre høyfjellshotellene tapt status og verdighet. I dag er de like brune som danskebåtene «Stena Saga» og M/S «Holger Danske» – for de av oss som er gamle nok til å huske den.

Komplisert resirkulering

Bolkesjø var langt i fra var det verste hotellet. Ikke vet jeg hva kreditorene skal gjøre med den enorme bygningsmassen. Ombygging til selveierleiligheter? Asylmotak? Selge det til idealister for en krone for videre drift i ett eller annet dodgy driftskonsept? Hadde bygningene ligget i mer bebodde strøk ville det vært enklere å finne nye bruksområder for dem, eller få dem resirkulert. I dag tror jeg det beste ville være å jevne bygningene med jorden, men aner ikke hvem som skal betale for det. Alternativet blir å gjerde inn hele området og la det forfalle på samme måte som Lier Mentalsykehus. Problemet er ikke bare på Bolkesjø. Andre hoteller kommer til å lide samme skjebne. Skal de også få råtne på rot? Er det slik vi vil ha det i fjell og heier?

Og hvordan er det forresten med alt som bygges i dag? Utbyggingskåte småkommuner tillater massive utbygginger i sårbar natur. Grunneierne, som ofte selv sitter i styre og stell, har håvet inn millioner. På Hafjell i Øyer og Kvitfjell i Ringebu er det bygget bymessige områder hvor husene har gatenummer, et halvt måls tomt, dobbeltgarasje og kjeller, – mange uten utsikt og et godt stykke unna alpinsenteret. Akkurat som i Bærum, med unntak av at ingen kan bo der fast. Det er jo hytter.

gudbrandgard-1

Gudbrandgard Hotell. Foto: Google.maps

Det jeg frykter, er at moderne palasser om få tiår skal utvikle seg til spøkelsesbyer på fjellet, som følge av et fall i økonomien, eller noen år med snøfrie vintre. Ikke utenkelig. For i dag er Kvitfjell en spøkelsesby om sommeren. Høyfjellshotellet Gudbrandsgard Hotell må derfor holdes stengt store deler av året, og drives med tap.

Det kunne vel neppe komme som noen overraskelse på noen?

Jeg er ganske godt kjent i Ringebu, nærmere bestemt rundt Fåvang, det siste tettstedet Oslo-folk kjører gjennom på vei opp til Kvitfjell alpinanlegg og hyttefelt. Det er 14 kilometer fra konditoriet i Fåvang til Gudbrandsgard Hotell i Kvitfjell. Ingen fastboende bor på Kvitfjell. En betydelig andel lokale familiefedre jobber i Oslo og pendler. De kommer hjem på torsdag kveld eller fredag etter lunsj. Da kommer også hyttefolket. De drar rett opp på fjellet, ofte med bilene fulle av proviant handlet på billigbutikker i Oslo. Få gidder å besøke konditoriet, Coop’en og Innkjøpslaget i Fåvang. I bygda kan du få varme eneboliger til under 1 million. På Kvitfjell koster en luksusleilighet eller svartbeiset tømmerhytte gjerne en 5-6 millioner.

Hvorfor denne segregeringen mellom fastboende og ferierende?

Satt på spissen: Ønsker ikke fastboende å få Oslo-folk innpå seg? – og ønsker ikke Oslo-folk å involvere seg med lokalbefolkningen? Det blir litt «oss og dem». Hvordan skal et lite sted som Fåvang, holde to bygdesentere levende? – ett for fastboende og ett for tilreisende?

Mange stiller seg kanskje undrende til at et moderne høyfjellsanlegg kan bli forvandlet til en spøkelsesby?

🙂 Men se på Bolkesjø! De hadde en gang lønnsom drift og halve Norge som overnattingsgjester …

TA.no (30.10.2014): Denne konkursen koster banken 100 mill.

Fjols til fjells på Youtube. Jeg vil spesielt anbefale fra 29:12 hvor Dr. Grå ankommer hotell «Hurumhei» og presenteres korrekt for skuespiller Vinters. Legg merke til det tidsriktige interiøret på hotellet, som for øvrig lever som Gålå Høgfjellshotell.

fjols-til-fjells-3
Advertisements

4 kommentarer

  1. Fjols til fjells er en av mine favorittklassikere.
    Bolkesjø gir minner, vi kallte det teambuilding …
    Utbyggingen i Norge minner meg mer og mer om gamle Sovjetunionen hvor man konstruerte minisamfunn her og der, gjerne grisgrendte strøk, hyttebyer poppet opp hist og pist og lokalbefolkningen og deres sjarmerende virksomhet ble presset ut av de store aktørene.

    Var ute og ruslet i det fine duskregnet i dag, kan godt trekke diskusjonen ned fra fjellet og inn i bydelen Grunerløkka i Oslo, en gang sjarmerende med en levende lokalbefolkning.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s