Jeg, og mange med meg, elsker høsten. Har vi høstmennesker noen fellestrekk? – Bortsett fra å like fargene, luften og stemningen? Bli med under huden på et høstmenneske.
Jeg er et ekte høstmenneske. Jeg søker ikke lyspunkter bare for å trøste meg over at det ubønnhørlig går mot kaldere, mørkere og tristere tider. Jeg har alltid elsket høsten – mer enn noen av de andre årstidene.
I helgen var jeg en ettermiddags båttur i Drøbaksundet for å fiske sei. Oslofjorden tar seg praktfullt ut på en fin høstdag. Like vakkert som det er i skogen, i parken og på fjellet, – ja over alt hvor høstmennesker gjerne oppholder seg om høsten. Jeg registrerte at fargene langs Håøya ikke hadde nådd klimaks ennå, selv om det var flott. I den høstlige luften føltes det godt å ha på seg en genser når man var ute å fisket. Ikke registrerte jeg at det ble mørkt, heller, før månen hadde kommet opp bak Drøbak. Trolsk og ensom stemning på vei hjem i måneskinnet og rødskjæret fra instrumentene inne i styrhuset. Rykende varm kaffe fra termosen og kjeks smaker godt når man myser fremover for å ta kurs. Det er høst på fjorden og jeg synes det er helt fantastisk!
Å fiske ved Drøbak er ganske morsomt på grunn av strømforholdene. Når man slipper ut snøret, drar undervannsstrømmen det av gårde nedover eller bortover. Det er nesten som en elv. Det sies at fisken i Drøbaksundet ikke gidder å bite på bevegelige sluker og pilker. Den bare gaper opp og venter på at maten skal kommer seilende rett inn i gapet på den. Derfor bør man bruke agn.
Nå tror du kanskje at jeg fisker ved Drøbak hver kveld. Neida. Dette var årets første tur, selv om Drøbak ikke befinner seg lenger unna enn en times gange med båt fra der jeg bor. Om et par-tre uker skal båten i opplag. Derfor begynner det å haste litt. Kanskje rekker jeg et par turer til?
Jeg lurer på om dette er typisk for høstmennesker? Noen som prøver å få med seg mest mulig mens det ennå er mulig? Det er de som nesten aldri får somlet seg av gårde til party’et, men når festen går mot slutten, har de det så hyggelig at de aldri vil gå hjem.
Jeg er ikke bare høstmenneske, men også et B-menneske. Jeg vet at det finnes mange gode høstmennesker som ikke er B-mennesker, men jeg lurer på om det er noe ved vår natur som gjør at vi lettere lar oss fascinere av høsten? For hva kjennetegner et B-menneske?
Jeg tar utgangspunkt i min egen lettere forskrudde psyke.
Som B-menneske skal jeg innrømme at jeg ofte er skeptisk til hva en ny dag vil bringe. Over morgenkaffen ved kjøkkenbordet synes jeg dagen kan virke litt ugrei. Men etter hvert som dagen skrider mot slutten, dreier følelsen av skepsis over til følelse av velbehag. Velbehag over hvor fint alt egentlig gikk. Hva var det jeg bekymret meg for? På kvelden sitter derfor B-mennesket igjen med to følelser. En god og en dårlig. Gleden over dagen som endte så mye bedre enn forventet, og skepsis over hva som skal skje neste morgen. B-mennesker velger derfor å strekke den gode følelsen så lenge som mulig og nyter dagen etter at de andre har gått og lagt seg.
Kanskje det er det samme med årstidene. Høsten er på en måte sommerens kveld. For høstmenneskene er høstens farger som et fyrverkeri over sommeren som gikk over alle forventninger. Man vil få med seg så mye som mulig før vinteren kommer. Og her slår B-mennesket-genet inn. For selv om dette året gikk over all forventning, tenker man med skepsis og gru på neste sommer.
Temmelig irrasjonelt, ikke sant?
Tenk hvor mye som kan gå galt! Alle de vidløftige planene! Andre menneskers overdrevne forventninger! Svimlende utgifter som kan føre oss rett inn i luksusfellen! Katastrofene står i kø: Været! Økonomien! Helsen! Jobben! EU-kontroll på bilen!
Dette kan aldri gå bra!
«Vel», tenker høstmennesket. «Man vet hva man har, ikke hva man får». Dermed går høstmennesket ut og mater spurvene, tar med seg noen vedkubber inn, tenner opp i peisen, skjenker seg et glass rødvin, titter ut mot det kjølige skinnet på høsthimmelen, – og tenker:
Det er heldigvis lenge til neste år! La oss kose oss med det som er igjen av dette året – og livet!
🙂 Så lenge vi kan!
La det være sagt! 
Høst er vakker, helt til november.
LikerLiker
Hei mormor, skulle ønske jeg kunne si at du tar feil, – men det gjør du nok dessverre ikke. Og i kveld kom inne-høstværet med vind og nedbør … 🙂
LikerLiker
Jeg er også høstmenneske, rett og slett fordi det er en tid på året da det skjer så mye forandringer i naturen (joa, våren er også fin da… 🙂 )
Dessuten så liker jeg at det blåser og rusker litt i håret når jeg er ute. Blir man kald kan man gå inn og kose seg med en kopp med kakao, værre er det ikke.
Tror faktisk høsten er min absolutte yndlingstid på året.
LikerLiker
Ja for det er først når man har vært ute i litt rufsete vær, at man kjenner hvor godt og lunt det kan være innendørs. Den kontrasten er så typisk høst. – sier en som akkurat nå er på vei ut for å lufte hunder i rufseværet … 🙂 Ha en fortsatt fin kveld 🙂
LikerLiker
Takk, og i like måte 🙂
LikerLiker
Ja, høsten er fin.
Jeg liker når du skriver «høsten er sommerens kveld» – den er poetisk.
Ser at du er i kjent farvann, har vært mye rundt Håøya og i sommer fant jeg også ut hvor ørnene bor.
LikerLikt av 1 person
Morsomt å tenke på at havørnene valgte å bli naboer med Oslofjordens beste fiskeplass, – men ganske tett på skipstrafikk, sjøfly og annet liv. Kan man se redet fra sjøen? Med det blotte øyet eller kikkert?
LikerLiker
Ja, det kan du – sender deg en beskrivelse som PM.
Stor naturopplevelse.
LikerLiker