Klage på læreren?

Skolevesenet tar høyde for at man skal kunne klage på læreren. Men er det særlig klokt? Hva kan man egentlig gjøre når læreren ikke gjør jobben sin?

klage-pa-lareren

Foto: ScanStockPhoto

Elevene ved en videregående skole i Bærum hadde lenge sett seg lei på norsklæreren sin. De følte at de ikke kom noen vei faglig sett. Undervisningstimene forløp i jovial tone, men uten å gi dem noe faglig utbytte. De fikk ikke vite hva som ble forventet av dem, fikk ingen veiledning i timene, og ble ikke motivert. At elevene likevel besto eksamen, var deres egen fortjeneste. Den organiserte undervisningen var bortkastet tid – i følge elevene.

Ingen av elevene ønsket å opprette noen sak mot læreren så lenge han var deres lærer og kunne fastsette standpunktkarakterer. De hadde likevel en plan. Når siste karakterer var satt, gikk elever og noen foreldre sammen om å forfatte en klage mot læreren. En velbegrunnet og saklig oppstilt klage ble levert skolens rektor. At flere tidligere kull også hadde levert klage mot samme lærer, gjorde elevene sikre på at det var riktig å klage. De gjorde det ikke for sin egen skyld.

De ønsket å skape en bedre skole for etterfølgende elever.

«En hver elev er selv ansvarlig for sin egen læring». Skolens offisielle svar til klagerne bar på ingen måte preg av å innrømme at det forelå noe problem fra skolens side. Skolens rektor hadde forfattet et brev så generelt at man kunne få inntrykk av at det var skrevet for flere år siden. Noen stilte seg spørsmål om det egentlig var særlig klokt å sende klagebrevet til rektoren. Det var en kjent sak at den innklagede læreren og rektoren var gode kompiser. Ikke så merkelig kanskje, – de var tross alt arbeidskamerater.

Levere klage over rektors hode?

For et par år siden ønsket FAU ved en barneskole i Bærum å klage på skolens rektor. Klagen ble sendt direkte til kommunens skolesjef, uten å informere den innklagede rektoren. Det var en tabbe. Alle som har vært innblandet i konfliktsaker, vet at første bud er å orientere motparten før man tar saken opp til høyere nivå. Begrunnelsen er at saker fortrinnsvis bør løses mellom partene før man går videre.

Om FAU og rektor snakket dårlig sammen, snakket skolesjefen og rektoren til gjengjeld svært godt med hverandre. De var jo også arbeidskamerater på et vis. Hvis skolesjefen hadde ønsket å løse konflikten, kunne hun bare innkalt partene til et møte. I stedet valgte hun en helt annen taktikk. Saken ble sendt tilbake direkte til foreldrene – altså over hodet på FAU. Skolens rektor innkalte til allmøte – stort oppvaskmøte – der ikke bare de berørte foreldrene, – men samtlige foreldre måtte ta stilling til klagen som FAU hadde sendt. Med pressen til stede fikk den innklagede rektoren selv legge frem saken. De som var berørte av konflikten, holdt med FAU, – mens de andre vendte seg mot FAU. Splitt og hersk, og vips – så var problemet borte!

Men det gjorde ikke skolen noe bedre.

Konflikten dreide seg nemlig om alvorlige problemer som skolen hadde slitt med i flere år. Bemanningsproblemer, hyppige lærerskifter, timer besatt av lærere uten formell lærerutdannelse. Det fantes også tegn på at interne arbeidsforhold kunne være årsak til sykefravær.

Skolen hadde uttrykt et mål om å gripe fatt i mobbeproblemene, men hadde ingen plan på hvordan de skulle fange opp og følge opp mobbetilfeller. Rektorens viktigste virkemiddel var å holde sin dør åpen til en hver tid i håp om at de alvorligste problemene skulle komme vandrende over lederens dørterskel av seg selv.

Trekker vi paralleller til næringslivet aner vi konturene av en svak leder. Men jeg er usikker på om hvor langt man egentlig bør gå i å sammenligne skolen med næringslivet.

Selv om man kan, er det uklokt å klage …

I følge foreldreutvalget for grunnskoleopplæring (FUG) skal klage på lærer leveres til rektor. Læreren det gjelder, skal dog informeres om saken. Vær klar over at lærere er vanlige mennesker. Ingen liker å bli fortalt at de ikke gjør jobben sin, selv om det er aldri så berettiget. Vær også klar over at det er bortimot utenkelig at din klage skal kunne få  noen som helst konsekvenser for lærerens arbeidsforhold – forutsatt at det ikke dreier seg om straffbare forhold. Med andre ord: Den som klager, kan ikke forvente at noe blir endret. På en liten skole kan man dessuten også tape verdifull godvilje fra skolens side.

Velger du å levere klagen på slutten av skoleåret, er du riktignok mindre sårbar. Du (og dine barn) er ikke lenger direkte part i saken. Men en klage på tampen av skoleåret blir enklere å avvise for skolens ledelse. For hvem gidder å opprettholde en klage etter man selv har sluttet på skolen?

😐 Pff … Bare for å skape en bedre skole, liksom?

Budstikka (12.01.2011): Oppvask etter rektor-kritikk …

Budstikka (20.10.2011): Skolesjef går på dagen

FUG.no: Hvordan skrive en klage

 

Advertisements

4 kommentarer

  1. En skikkelig gordisk knute.
    Det blir dog feil å se på skolen som en hver annen bedrift.
    I enkelte tilfelle er det lærer som slett ikke gjør jobben sin, som ikke forstår at de ikke gjør jobben sin og som heller ikke tror på at de ikke gjør jobben sin.
    Å klage etter at eleven er ferdig med skolen er ikke lurt, på den annen side. Det kan bli baksmell ved å klage midt i skoleåret også.
    Og man skal være veldig spesifikk med klagen. Hva, når, hvordan og resultat er viktige ingredienser.

    Et lite apropos: To mødre, med barn i samme klasse, snakket sammen om en spesiell lærer. Den ene mente vedkommende var totalt udugelig, den andre fortalte at det var den beste læreren hennes datter hadde hatt.

    Ha en flott dag 🙂

    Likt av 1 person

  2. Å klage på læreren er å stikke hånda inn i et vepsebol… Og det når sjelden fram, for det blir ofte lærerens ord mot eleven og siden læreren får regjere uten vitner av sine egne så er det vanskelig å vite hvem som har rett, og da går det ofte i lærerens favør.
    Og lærere er bare mennesker så det er ganske naturlig å mislike folk som klager på deg og det å skulle være profesjonell da kan bli vanskelig for noen.

    Lik

    1. Ja det jo slik at lærerne får regjere uten vitner av sine egne. For i en vanlig bedrift stikker de flinke og dårlige medarbeiderne seg lettere ut. Det får meg til å lure på hvordan skolen (arbeidsgiver) greier å måle og eventuelt belønne dyktige lærere … Takk for innlegget.

      Kanskje det er noen lærere som vet?

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s