Yrker på vidvanke

Mine barn er ennå i utdannelse. De vet ennå ikke hva de skal bli. Mitt råd er å holde flere dører åpne, fordi flere yrker kan forsvinne før de er ferdige med studiene. For hva har en optiker, en lastebilsjåfør og en systemutvikler til felles?

Illustrasjonsfoto / ScanStockPhoto

Illustrasjonsfoto / ScanStockPhoto

Jeg kjenner en optiker.

Han viste meg sin nyeste anskaffelse – en maskin som foretar synsprøver helt automatisk.

«Senk hakehvileren», står det på skjermen. Legg haken nedpå og kjør øyemåling! Maskinen finner selv frem til øynene dine og måler hvor sterke brilleglass du trenger. Selv om maskinen denne gang ble betjent av en optiker, skal det få endringer til for å omvandle maskinen til selvbetjening.

Kanskje finner du en slik maskin stående i en krok på kjøpesenteret ditt? Bare sett inn bankkortet, legg haken på hakehvileren og kjør test! Så får du alle opplysningene du behøver printet ut på en lapp.

Linser bestiller du på Internett, eller du kjøper briller hos Specsavers eller Brilleland. Ta tre for prisen av en!

Når priskrigen på briller har pågått lenge nok, kommer ingen til å tjene penger på dem lenger. Jeg lurer på hva optikeren gjør da? Det er ikke sikkert du finner ham neste gang du oppsøker billigbrille-butikken din.

Yrkessjåfør?

Som tyveåring syntes jeg det var forlokkende å bli yrkessjåfør på tungtransport. Jeg tok utdannelse i militæret, men kom heldigvis på bedre tanker etter hvert. Hvis du kjører på europeiske motorveier i dag, ser du at nesten all transport kjøres med vogntog fra tidligere østblokkland. Land som Romania og Bulgaria er godt representert. Øst-europeiske firmaer opererer stort i Norge også.

Kjøpere av transporttjenester velger det billigste alternativet, – uansett. De bryr seg ikke om at det benyttes kjøretøy som ikke er utstyrt for krevende norske forhold, og ofte i dårlig forfatning. Sjåførene kjører for knapper og glansbilder. Alt er billigere enn å holde norske biler med mannskap og diesel på veien.

Systemutvikler?

I dag er jeg systemutvikler. Mange tror at systemutvikling dreier seg om et hierarki der kun de som står nederst på rangstigen, utfører «hands-on» programmering og at de andre sjefer rundt med prosjektledelse og administrasjon. IT-miljøet i Norge er lite. Norske IT-prosjekter gjennomføres i flate organisasjoner der alle jobber mer eller mindre «hands-on» i prosjektene. Det er nemlig kort vei fra oppdragsgiver til utvikler.

I dag har flere norske programvarehus sluttet å ansette norske utviklere. For øyeblikket er Romania, Russland og India populære rekrutteringssteder. Morgendagens banksystemer utvikles i India. Norske oppdragsgivere kan aldri regne med å komme i direkte kontakt med de som jobber som utviklere. Jeg lurer på hvordan kommunikasjonen vil fungere mellom Oslo og New Delhi den dagen vitale banksystemer er nede, og alle skylder på hverandre?

Det er prisen som avgjør

Jeg kan fortelle likedanne historier fra andre bransjer. Fellestrekkene er at så lenge kundene velger det billigste alternativet, – og så lenge det eksisterer en lovlig mulighet til å gjøre tjenestene billigere, vil det billigste alternativet seire.

Maskinen som erstatter en optiker, koster en optikers årslønn. Lønningene i Romania er en tiendedel av hva de er i Norge. Og så videre.

Det betenkelige med denne utviklingen er at det er de praktiske jobbene som forsvinner. Det er teknikere, ingeniører og spesialister. Yrker hvor nordmenn tradisjonelt har holdt et høyt faglig nivå. Selv om vi må holde på en viss kompetanse for å kunne forhandle, kommunisere og eventuelt lede utenlandske oppdragstakere, vil ikke slike jobber kreve like mye fagkunnskaper. Jeg er redd for at vi får en hel generasjon med generalister som kan litt om mangt. Spesialistene forsvinner ved naturlig avgang.

Noe lignende skjedde i et større teleselskap for noen år siden. Alle ingeniørene som drev med produktutvikling ble sparket over natten. Mange av dem var innleide, så det bød ikke på noen praktiske problemer. Inn i deres sted kom en gjeng unge dynamiske mennesker med laptop og regneark.

Spesialister erstattes med generalister.

Jeg hater å si det, men jeg anbefaler mine barn å ta en generell, allsidig utdannelse, for eksempel innen økonomi, administrasjon, prosjektledelse, organisasjon, og så videre.

🙂 Når de har fått sin master, kan de ingen verdens ting, – men kan brukes til alt!

 

Advertisements

2 kommentarer

  1. Psykolog eller helsearbeider!
    Tenk deg når alle masterpasientene møter veggen og livsstilsykdommene deres sprer seg, – da har det et stort behov for noen som de kan kjøpe tjenester fra siden de ikke har lært hvordan de skal ta vare på seg selv.
    Selv har jeg begynt å snuse litt på en ny og spennende bransje som stadig er like aktuell, og det er begravelsesbransjen.

    Lik

    1. Heldigvis kan ikke maskiner erstatte yrker som krever menneskekontakt. … og for å spøke litt med begravelsesbransjen. – Man kan utgiftsføre minst en kvalitetsdress hvert år og så får man så romslig firmabil 🙂

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s