Rike på miljøets bekostning

Det er mulig å gjøre gode penger på å håndtere miljøskadelig avfall. På syttitallet gjorde noen seg rike på å dumpe gift i sjøen eller grave det ned i grunnen. Når giften en dag sakte siver ut, er de ansvarlige for lengst ute av bildet.

forell5

Er det bedre i dag? Finn en svak kommune uten større erfaring med næringsliv, – en ukjent kommune in-the-middle-of-nowhere. Strø om deg med lovord som forteller om bedriftens kompetanse på å håndtere miljøskadelig avfall. Skap tillit.

Det er penger i gjenvinning

Bedriften Revac AS på Linnestad i Re kommune har gjort demontering av kjøleskap til en gullgruve. Miljøgiftige deler samles opp og sendes til gjenvinning. Den 21. juli 2014 begynte det å brenne i en enorm haug med miljøfarlig plast. Haugen som var 10 meter høy og veide 1100 tonn, selvantente en natt med tropevarme. Få av innbyggerne i det nærliggende boligfeltet hadde tenkt over hva slags næringsvirksomhet de hadde på andre siden av skogsteigen. Nå ble de bedt om å holde dører og vinduer lukket. Ergerlig også, nå som det var 30 grader ute! Noen lurte på om røyken var giftig.

Giftigere enn noen kunne ane!

Hvilke skader får man ved å puste inn giftig røyk? Det kan gå flere år før helseskadene melder seg, og da greier ingen å spore de tilbake til giftpartiklene som svevde rundt denne dagen, – og kanskje virvles rundt av vær og vind ennå.

Verre er det med forurensningen av omkringliggende vassdrag. Etter en ukes tid merket noen at vannet i Bjuneelva og nedre del av Storelva og Aulielva var blitt svart med mengder av død fisk. Også ved utløpet innerst i byfjorden ved Tønsberg er det funnet død fisk – også saltvannsfisk. Folk advares mot å padle i elven og utløpet, samt spise fisk og blåskjell. Det store spørsmålet er hvor langt nedover Vestfjorden man må før det er trygt å spise stedbunden fisk, som for eksempel hvitting?

I Re har man i mange år vært vant med død fisk i Storelva. På seksti- og syttitallet skjedde det flere ganger. Gjedde, ål, mort og vederbuk lå i råtnende klaser. Den gangen ble det ikke etterforsket, og strengt talt var det ingen som hevet øyenbrynene over at livet i den brune elva døde av og til.

Ikke nå heller?

Elven er en viktig ferdselsåre for stimer av ål som finnes i innsjøene ovenfor, og inngår i ålens kompliserte livsløp. Det er også kjent at laks og ørret vandrer i elven, og dens sideelver og bekker for å gyte.

I dag er innbyggerne langs elven engstelige for grunnvannet og brønnvannet sitt. Bøndene er usikre på om de kan kjøre vanningsanleggene som henter vann i elven. Informasjonen får de i Tønsbergs Blad. Re kommune beklager mangelfull informasjon.

hjemmesidene til Revac AS, derimot, er alt bare fryd og gammen. Firmaet, som har påført enorm samfunnsmessig skade i mils omkrets, og med sannsynlighet påføre et antall innbyggere en tidlig død, bruker sin viktigste fasade mot omgivelsene til å fortelle om sine utmerkelser og egen fortreffelighet.

I Norge har vi ingen kultur for å finne syndebukker. Ei heller i miljøkatastrofer som denne. Først går alle sammen om å slukke brannen, så rydder vi opp, – og så er det business-as-usual. God, norsk dugnadsånd. Vi stoler på hverandre.

Blind tillit kan koste dyrt

Man kan sikkert spørre seg om hvorfor ingen hadde forestilt seg hva som kunne gå galt hvis det skulle begynne å brenne i avfallsberget. Brann er tross alt en av de mest påregnelige skadeårsaker som finnes. Man kan spørre seg om hvorfor man ikke lagret i mindre hauger. Man kan spørre hvorfor det ikke ble laget drensgrøfter og ev kummer for å forsinke eventuelt avfall på vei ned i grunnen.

Jeg bryr meg ikke om firmaer som Revac AS. Det vil alltid dukke opp nye firmaer som skor seg på å spille høyt på risiko for miljøskader. Det som må gås etter i sømmene i denne spesifikke saken, er myndighetenes prosesser for godkjennelse, tilsyn og kontroll. Ikke for å henge ut enkeltpersoner hos Fylkesmannen, kommunen, eller eventuelle innleide tjenesteytere.

😐 Rett og slett for å sørge for at enkle, påregnelige ulykker aldri skal kunne utvikle seg til slike miljøkatastrofer!

Tidligere fiskeidyll nederst i Aulielva klippet fra en 10 minutters film laget av Kulturnett Vestfold TV. Klikk på bildet for å se filmen på YouTube.

Tidligere fiskeidyll nederst i Aulielva klippet fra en 10 minutters film laget av Kulturnett Vestfold TV. Klikk på bildet for å se filmen på YouTube. Bildeserier fra forurensningen finnes i nedenstående linker til Tønsberg Blads nettavis.

Saken oppdateres med linker til Tønsbergs Blads nettavis:

tb.no (30.07.2014): Stort omfang av forurensningen
tb.no (05.08.2014): Det er helt dødt nå
tb.no (08.08.2014): Flere bønder må destruere avlingene
tb.no (08.08.2014): Får levert rent vann på døra

Reklame

Én kommentar

  1. Dette med såkalte gjenvinnigs og utskillingsfirmaer er en hodepine, enten de er i kommunal, statlig eller privat regi.
    Det finnes for mange smutthull. Det er for mange pr-guruer som forteller om hvordan de skal presenteres seg og det er alt for sjelden en «worst case»-evaluering. For konsekvensanalyser er noe herk. Man kan få svar man ikke liker og om disse svare blir lekket, får man ikke entreprisen.
    Fysj og fasan.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..