Hus og hage krever snart mer enn jeg orker. Jeg er ikke lenger noen ung mann, dessuten er det cirka tusen ting jeg har lyst til å gjøre i stedet. Er det på tide å leie private polakker til å gjøre jobben?
Humla arbeider iherdig i hagen
Da jeg var på vei hjem fra kveldstur med dachsene mine tidligere denne uken, hørte jeg lyden av gressklipperen til pensjonistene i veien der jeg bor. «De pleier da ikke å klippe så sent?» tenkte jeg. Da jeg så nærmere etter, var det ikke husets eier som førte gressklipperen. Det var en ung mann rundt tretti med snauklipt frisyre – i vanlige fritidsklær som meg. Den tyve år gamle Warszawa-registrerte bilen i oppkjørselen signaliserte polsk arbeidskraft.
Det er forståelig når man har stor hage og er blitt tilårskommen.
I helgen har jeg jobbet i min egen lille hage. Jeg har klippet syriner, lønnetrær, spireahekk, kjørt bort hageavfall på tilhenger, klippet mer buskas, dratt opp mose, besøkt et hagesenter, plantet litt, gjødslet, vannet, klippet tørre grener, dratt opp ugress. Det er mandag morgen. Jeg er ør i hodet, vondt i nakken, støl i ryggen, og klager min arme nød høylytt.
«Kan du ikke bare leie en polakk som andre gjør», sier min sønn uten medlidenhet.
«Nei, så lenge jeg har hage, vil jeg ordne det selv», sier jeg.
Under vårens båtpuss kom jeg over følgende håndskrevne lapp på båthavnas oppslagstavle:
«Pjotr og Djimitri tar jobben! Vi fikser din båtpuss. Ikke noe problem. Referanser …»
Båtpuss og hagearbeid har mye til felles. Begge krever at man tar i bruk muskelmasse man ellers sjelden bruker, slik at kroppen blir støl og lemster i flere dager etterpå. Jobben kan utføres av nesten alle voksne mennesker med normal førlighet. Du har som regel andre, viktigere oppgaver å gjøre. Jeg ville heller tatt en sykkeltur i marka, dratt ut på fjorden og fisket kokfisk eller gått en ekstra lang tur med hundene.
Polakker er arbeidsomme, nevenyttige og hyggelige mennesker, akkurat som jeg selv var for 15-20 år siden. De tar jobber jeg kunne ha gjort selv, men ikke orker eller gidder.
Så hvorfor ringer jeg ikke Pjotr og Djimitri?
Kall det gubbestolthet. Har jeg frivillig valgt å anskaffe meg hus, bil, hytte og båt, så får jeg pinadø ta konsekvensene! Det betyr at jeg må beise huset selv, stelle hagen selv, skifte hjul på bilen selv, ta båtpussen selv, slå gresset på hytta og så videre. Hvis jeg ikke lenger greier å fikse vedlikeholdet med egen kropp, får jeg heller nedskalere slik at livet blir enklere. Hus med hage blir til leilighet med potteplanter. SUV blir til sykkel. Sjark blir til robåt. Hytte blir sydenbilletter.
Det er klart. Kjemperike mennesker som Røkke og Rimi-hagen gjør jo ikke hagearbeidet selv, og har nok ikke beiset noe hus de siste tiårene. Det er ikke det. Jeg har råd til å leie hjelp jeg også. Polsk arbeidskraft.
For når jeg snakker om polsk arbeidskraft, er det ikke polske håndverkere ansatt i registrerte firmaer, jeg tenker på. Jeg mener selvstendige polakker som jobber for – si – 150 kroner timen kontant. Prisen er selvfølgelig RILUM (Rett i Lomma Uten Moms), noe som gjør polakkene til privatpersoner og meg til arbeidsgiver. La gå da, det er forståelig at man gir blaffen i å fylle ut og sende inn terminoppgave for arbeidsgiveravgift. Men hva om din polske venn får båten din over seg, eller faller ned av stigen din eller får hånda inn i gressklipperen din? La gå at politiet av en eller annen grunn ikke forfølger deg, og ingen går til sak mot deg. Men hva ville du tenke hvis en polakk skadet seg for livet mens han jobbet hos deg, og måtte reise tilbake til hjemlandet sitt uten sikkerhetsnett?
Jeg har ikke noe som helst i mot Pjotr og Djimitri, eller folk som kjøper deres utmerkede tjenester. Sommeren er kort. Det er fristende å ringe.
🙂 Kanskje neste år?
– An impeccable garden!
Ren og pen i vannlinjen
Villige potentillaer
En vakker staude
Nyplantet lavendel
La det være sagt! 
LAVENDEL!!!
Humle og bie-mat, så bra.
Jeg tror nok at man vil så lenge man kan og kan man ikke så kan man ikke. Da kan man jo snakke med børn og børnebørn og få dem til å ta i et tak? Eller legge om livsstilen.
Men klippedingser med mormorer etter seg skal jobbe litt til 🙂
Ha en flott kveld 🙂
LikerLiker
He-he, man lærer så lenge man blogger 😉 Lykke til med klippedingsene, mormor!
LikerLiker
Det er vel et uttrykk som ikke blir brukt like mye i dag, men det er sikkert noen som ville sagt at jeg ikke var riktig navla. Jeg drømmer nemlig om en hage å eie og arbeide i. Jeg elsket det ikke alltid da jeg hadde den muligheten, men jeg syntes det også var terapi i å gjøre noe fysisk som ikke krevde tankevirksomhet. I dag er det stadig nye muskler som verker, men jeg satser likevel på at jeg kan eie noe som er akkurat passelig til at jeg kan holde det vedlike selv.
LikerLiker
Neida, John Olav, jeg tror du er helt riktig navla når det gjelder synet på hage 🙂
Det er god terapi å gjøre hagearbeid, og det føles veldig godt når man får vekstene til å trives ved å klippe, gjødsle og vanne. For ikke å snakke om når man kan slumre ute mens gresset gror og humla suser. Jeg har veldig gode minner fra når barna var små og vi spilte fotball og de lekte ute og hoppet i trampoline. Men i dag er det ingen som bruker hagen mer, bortsett når jeg må gjøre skippertak. Og når hagearbeidet er skippertak, forsvinner dessverre mye av gleden.
🙂 Det er ikke sofaen som lokker. Jeg vil heller drive med andre aktiviteter – gå en lang med hundene, sykle, – eller fiske.
Jeg har vel kommet i en annen livsfase.
LikerLiker