Kan man sykle i himmelen?

Jeg er i det melankolske hjørnet. Dagen ble ikke helt som jeg forventet. Jeg innser at jeg er kommet i livets avgangsklasse. Hva skjer egentlig med oss etter at vi er døde?

wintersunset1

I kveld er jeg litt nedstemt

Da jeg skulle sykle hjem fra jobben, fant jeg sykkellåsen kuttet over og sykkelstativet tomt. Sykkelen var stjålet. Hvis du syklet vestover fra Oslo i kveld, var det jeg som ruslet slukøret hjem i overtrekksbukser, med hjelmen og hodelykten i hånden. Det som gjør meg ekstra sørgmodig, er at det ikke var min sykkel. Det var min omtenksomme sønn som foreslo at jeg skulle få bruke sykkelen hans i vinter. Han synes jeg trengte den mer enn ham selv.

Det var en tøff Scott-sykkel, men såpass velbrukt at det neppe kan bli rare timelønnen for de som skal selge den videre. Det økonomiske tapet skal vi nok tåle. Verre er det at det tar flere dager før jeg rekker å få fikset en vinterklar sykkel igjen. Jeg kommer til å savne den daglige trimmen og følelsen av vind mot ansiktet og puls i tinningen.

I livets avgangsklasse

Jeg fortsetter klagesangen med å fortelle at jeg har gått tom for medisiner som jeg er avhengig av å ta hver dag. Lege-time og ny resept er bestilt. Jeg tar nemlig piller for å forebygge en sykdom som mange menn dør tidlig av. Ingen jeg kjenner, bruker så sterke piller som meg! Jeg innser at jeg for lengst er kommet i livets avgangsklasse. Hvis alt går som det skal, er det jeg som blir den neste. Uten sykkel og tomme pille-esker er jeg redd det skjer lenge før tiden.

Jeg trasker rundt på dagens kveldstur med hunden og filosoferer over livet etter døden. Jeg blir lei meg når noen hevder at det ikke finnes noe liv etter døden. Jeg har ikke noen problemer med å følge tanken, men det er bare så trist å tenke på. For meg selv – når den tid kommer – og alle som har gått bort så alt for tidlig. Hvis døden er uvilkårlig fortapelse, håper jeg virkelig at jeg lever til jeg blir mett av dage.

Ingen ting å tape

Jeg tenker at det er så veldig lett å si slike bråkjekke ting når man vet at det er førti år eller noe slikt til man selv skal dø. Hva om man brått ligger der, stirrer ut i luften og venter på døden? Vil man ikke da håpe at det finnes noe også etter dette? I en sånn før-døden-tilstand vil nok de fleste ønske å snakke med en prest – enten de er troende eller ei. Jeg er ingen teolog, men jeg tipper at en prest ville gitt den døende følgende trøst og håp:

For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Johannes 3, 16)

Presten ville fortalt den døende om frelse gjennom tro på Jesus. Det ville forundre meg meget om noen – i en situasjon hvor man har ingen ting å tape – skulle vende seg vekk. Ikke en gang en simpel sykkeltyv skulle gjøre det.

Så kan man jo i en melankolsk kveld – som denne – fundere på om hva et liv etter døden skulle innebære. Hva er det igjen å glede seg over når sjelen har forlatt den døde kroppen og gått inn i det sterke lyset? Noen tror man gjenforenes med tidligere slektninger. Men etter en eventuell familiegjenforening, – hva kan kroppsløse sjeler egentlig gjøre? Det er vel bare å innse: – Jeg kommer neppe til å kunne sykle i himmelen.

Jeg vil dvele litt ved tilværelsen etter døden og stiller meg spørsmålet:

Hvor attraktiv kan himmelen egentlig være?

Er det så at vi etter døden blir stilt til ansvar for våre jordiske gjerninger? Blir tilværelsen vår i himmelen bestemt etter hvor snille vi har vært? Kan kirken på ett tidspunkt ha konspirert med pengemakten for å skape myten om at man skal jobbe hardt, være nøysom og ikke gjøre krav på lønn? For den som gjør det skal få sin lønn i himmelen. Arbeiderbevegelsen har lenge ment at dette er funnet opp for å få arbeidsfolk til å avstå fra å fremme lønnkrav.

Vi vet at ved å forskjønne himmelen så kan man lokke naive mennesker til å gjøre utslettende handlinger for seg selv og andre, i troen på at de skal bli rikelig belønnet i himmelen. For meg virker det galt at himmelen skal fremstå som mer attraktiv enn selve livet – kanskje så attraktiv at noen velger døden fremfor livet. Hvor morsomt går det egentlig an å ha det i en ren åndelig verden uten jordisk gods og gull? Det kan man umulig forestille seg uten å ha vært der selv, – og det har jo ingen av oss.

Jeg håper likevel at alle finner en verden på andre siden av lyset når den tid kommer  🙂

Advertisements

7 kommentarer

  1. Hei Terje, endelig fikk jeg slik ro på meg at jeg fikk lest ferdig dine himmelske tanker, og kan legge igjen et lite spor i form av noen bokstaver fra mine tanker.

    Først og fremst vil jeg si at det var kjedelig med sykkelen. Og samtidig synes jeg det i denne sammenhengen passer godt med en hendelse som skjedde hos en fjern slektning av meg, for mange tiår siden. En ganske så dyp kristen., forresten. Et flott menneske, som også denne historien kanskje forteller. Hun kunne trist fortelle at det hadde vært innbrudd på hytta deres, og at tyvene hadde stjålet den kjære «grammofonen» deres. Av typen med sveiv og merket «His Masters Voice» . Hun var svært trist i ansiktet, og tilhørerne trodde det var på grunn av det som var tatt med. Så kom fortsettelsen omtrent som følger: «De kunne da gjerne ha tatt med seg platene også», som forøvrig kun var plater med kristen sang. «De hadde hatt godt av et Gudsord, de også». Godt sagt, fra et godt hjerte, tenker jeg. 🙂 Smilet kommer lett frem, hver gang jeg forteller det.

    Ellers er det tanker du kommer med i dag, som også opptar meg. Og kan godt si at jeg også blir litt lei meg ved tanken på at slutten virkelig er slutt, om det så er. Akkurat det har jeg mine tanker om at det ikke er, og mener vel at det ikke er noe flere beviser for for det, enn at noe mer er i vente. Vi er vel her inne på helt andre dimensjoner, som veldig mange ofte skjuler under, «det er mer mellom himmel og jord….». Det tror jeg også, og innrømmer gjerne min enfoldighet på dette området. Det er vel gjerne tanker som presser mer på, med alderen. Tror jeg.

    Vi er i besittelse av mye kunnskap i dag, mange av oss, og har kommet langt på veien, men har nok en god del igjen. Stikker vi innom stjernene og himmelen slik den omgir oss i dag, og lar tankene spinne litt rundt, og tenker på at den nærmeste stjerna er vel fire lysår fra oss, kan en få tankene på gli. Lyset går ca 300 000 km pr sek, som sikkert du også vet. Her forleden var det omtale i adresseavisen om en ny Supernova som var oppdaget i år. Og tatt bilde av fra et amatørlaboratorium i hagen av en hobbyastronom. ( I samme strøket som vi bor) Den var 11 millolioner lysår borte. 11 millioner lysår! Selv datamaskinen vår har vel problemer med å få med seg alle de tallene, for å fortelle oss hvor langt det er. Enda har vi så vidt kommet ut i verdensrommet, det får meg inn på tanken om hva evigheter er. Helt andre dimensjoner enn jeg kan fatte og hanskes med til daglig. Sorte hull, nevner jeg i forbifarten og tenker at en ikke skal tenke for mye på dette området heller. I alle fall jeg, det har jeg ikke hjerne til. 🙂

    Wikipedia kan fortelle oss følgende som jeg har vanskelig for å huske helt nøyaktig:

    «Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien. Et lysår er den distansen lyset tilbakelegger på ett år. Siden hastigheten på lyset er 299 792 458 meter i sekundet, tilbakelegger lyset enorme avstander; i vakuum tilbakelegger det på ett år 9 460 730 472 580,8 km.
    Grunnen til at lysår blir brukt som måleenhet i astronomisk sammenheng, er at det er meningsløst å snakke om meter eller kilometer på grunn av de enorme avstandene. Siden middelavstanden til Månen er 384 390 km, bruker lyset ca. 1,3 sekunder derfra til Jorden.»

    Fint innlegg, Terje, som gir fine og nyttige tanker for meg. Og jeg mener også at vi skal gjøre alt for at vi selv og alle de vi kan påvirke skal få en best mulig himmel her på jord, i første omgang. 😉 Og aller sist, jeg tror heller ikke du verken kan eller trenger å sykle i himmelen. 😉

    Ønsker deg alt hell med dine utfordringer på helsens område, og krysser fingrene for et langt og godt liv. Tusen takk for en skikkelig bra servering fra tankenes meny. Fine og gode dager fremover, Terje! Og beklager at jeg tok så stor plass. 😉

    Lik

    1. Hei Karl. Takk for supert innlegg! Dine betraktninger fra astronomiens verden illustrerer at det ikke tar lang tid før man som vanlig menneske ikke lenger greier å fatte – som for eksempel avstandene ute i verdensrommet. Jeg synes det er en god begrunnelse for ikke å forkaste noe bare fordi vi ikke kan fatte det.

      Igjen, fantastisk godt skrevet – og tenkt 😉

      Det er forresten komisk hvor lett det er å la seg vippe av pinnen når noe skjærer seg med uvesentlige ting i livet – som sykler (og sveivegrammofoner). Det gjelder i hvert fall meg 🙂

      Lik

  2. Skal si tankene dine eskalerte kraftig fra den stjålne sykkelen! Jeg sier som Jon Michelet; «Håper jeg ikke kaster inn håndkleet og aksepterer Gud på dødsleiet.» Men så er jeg jo en bråkjekk ungstut på bare 44, så da så… 🙂

    Lik

    1. Jeg har en nesten religiøs oppfatning av at daglig trim i forskjellige former er det eneste som holder meg på bena. At jeg blir uten sykkel en kort periode får meg til å se døden i hvitøyet. Jeg vet, – det er jo totalt irrasjonelt… 🙂

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s