Avlyttingsskandale?

Det bør ikke være noen hemmelighet for noen at Angela Merkel og Erna Solberg blir avlyttet, selv om det er krenkende at en forhenværende dataekspert innenfor etterretningsorganisasjonen NSA forteller at det har skjedd.

Bildematerialet er klippet fra google.maps

Vi blir alle avlyttet. Det har vi blitt lenge. Ikke hele tiden. Ikke av mennesker. Ikke alle samtalene våre. Men ringer du utenlands og nevner ordet «Iran» i forbifarten, kan det hende en datamaskin tar opp og lagrer en bit av samtalen. På telefonnummeret ditt står det et gult flagg. Neste gang du ringer, vil datamaskinen lytte etter flere ord: «Flight», «Våpen», «Bank», «Dollar», for å nevne noen. Hvis du låner bort navn og firmaidentitet til noen som skal utføre en transaksjon mellom to parter, som ikke fritt kan handle med hverandre, så kan jeg love at du blir avlyttet!

Det finnes en historie om dette. En norsk forretningsmann lånte ut sin identitet for mer enn 25 år siden i forbindelse med en våpenhandel til Iran. Mens han befant seg på flyplassen i Frankfurt for å signere nødvendige fraktpapirer, kunne han skimte det iranske transportflyet i det fjerne. På vei ett eller annet sted på flyplassområdet kom en amerikansk etterretningsagent diskret bort til ham. I en vennlig, lavmælt tone presenterte han seg som ansatt i CIA og fortalte at han kjente alle detaljene i nordmannens ærend. Detaljer som bare kunne være skaffet gjennom telefonavlytting. Historien ble flere år senere fortalt i Aftenposten. Jeg fikk høre den første gang over en halv øl, med hovedpersonen selv som forteller.

Røverhistorie? Amerikansk etterretning har større muligheter enn andre nasjoner til å avlytte. Fordi de er tilstedeværende over alt, de har teknologi og de har kontakter.

Fra vinduene i ungkarsleiligheten min på Frogner i Oslo var det 50 meter luftlinje til inngangsdøren på den amerikanske ambassadørboligen i Nobelsgate. Jeg er sikker på at den hvite Blazer’n med diplomatskilter nede i gaten visste mer om mitt og mine naboers privatliv enn vi satte pris på. Hvem skulle hindret dem? Amerikanerne er våre allierte. De er «the good guys». De driver etterretning for en god sak.

Hva om det var noen andre enn amerikanerne som overvåket deg? Det er nemlig flere som holder et oppsyn med oss her i landet!

Vi er fremdeles et par-tre tiår tilbake i tid. Jeg hadde gjort klar en leveranse av programvare som skulle sendes fysisk med DHL til Midtøsten. Forsendelsen markerte en viktig milepæl i prosjektet. Nå skulle ting rulles ut og installeres på en flyveledersentral. Programvaren skulle styre og kontrollere radio- og telefonforbindelser over et stort luftfartsområde. Søndagen før forsendelsen, tok jeg meg en tur på kontoret for å gjøre en siste sjekk. Jeg tastet inn alle nødvendige adgangskoder på min vei opp til kontoret, – men oppdaget at den siste døren, – døren til kontoret var brutt opp! Da hadde jeg passert mange dører som IKKE var brutt opp. Jeg så at mine egne og mine nærmeste kollegers skuffer og skap var gjennomsøkt, men ingen hærverk, ingen roting, ingen ting var stjålet. De neste par timene tilbrakte jeg for å kontrollere elektroniske spor og at programvaren ikke var tuklet med. Mens jeg gjorde dette, pratet jeg med den erfarne politietterforskeren. Han så på hvordan metalldøren var brutt opp.

«Dette er ikke gjort av narkomane eller vanlige kriminelle», sa han og pekte på et par detaljer. «Se her!». Så viste han meg hvordan døren hadde blitt åpnet på en ytterst profesjonell måte. Han fortalte at tyvene hadde kommet inn via en lagerinngang på baksiden som tilhørte en annen leietaker i bygget. Der hadde de gått rett forbi paller med nye mobiltelefoner og kostbart elektronisk utstyr, via bakveier rett opp til våre lokaler som man bare kunne finne hvis man hadde tegninger av bygget. Disse folkene visste hva de skulle! Etterforskeren himlet med øyenene for å indikere at vi hadde med en stormakt å gjøre – og at ærendet uten tvil var industrispionasje.

Hvem kunne det være som i løpet av natten hadde avlagt oss en slik visitt? Jeg har aldri fått noe svar, men jeg har sterk mistanke til israelsk etterretning, Mossad. Visste de at forsendelsen skulle skje neste dag? I så fall må de ha avlyttet telefonene våre – også min! Hva visste de om meg? Var jeg observert da jeg var på kontoret kvelden før?

Jeg følte meg liten.

Min frisør på Oslos vestkant hadde kunder fra den Israelske ambassaden i Oslo. Da samtalen kom inn på landets etterretning, kunne en av de unge, mannlige kundene opplyse at Mossad har tilgang til alt. De gjør hva de vil og det norske politiet er ingen problem for dem!

Det beviste de i 1973 da de skjøt og drepte Ahmed Bouchikhi på åpen gate i Lillehammer. De har gjort det, og de kan gjøre det igjen. Det er kanskje ikke uttalt offisielt noe sted, men jeg tror politiet i Norge ikke har noe ønske om å spenne ben for hverken Mossad eller CIA.

Vi skal ikke glemme at overvåkning er et viktig verktøy i kampen mot terror. Det vil du sette pris på neste gang du reiser sammen med familien din på en flyreise. Du vil kanskje ikke sette like stor pris på det, hvis du har kommet i fokus for internasjonal etterretning og finner leiligheten din gjennomsøkt, – eller noen finner deg på gaten etter at du angivelig selv valgte å hoppe ut fra fjerde etasje.

Ha en fortsatt hyggelig høstdag 🙂

Reklame