I et skiftende landskap

Endelig på jobben! Du går innover i kontorlandskapet, finner deg en ledig pult, snur deg mot sidemannen og spør høflig: «Hei, – kan jeg sitte her?» Så plugger du inn nettverkskabelen og bretter opp skjorteermene. Dagen kan begynne!

I følge E24.no er dette fremtiden som Statoil-ansatte vil møte fra nyåret. Trenden med åpent kontorlandskap à la «free seating» er i ferd med å bre seg. Arbeider du på kontor i et større selskap, kommer dette til å bli din nye hverdag: Ingen faste plasser!

Flere ansatte i Statoil frykter for arbeidsmiljøet sitt. Har de noen grunn til det?

Det har skjedd mye positivt med kontorplassene de siste årene. Veggene mellom kontorene er heldigvis revet. Det er naturlig å sitte i nærheten av de man jobber sammen med, uavhengig av hvilket organisatorisk nivå man befinner seg på. Det er arbeidsoppgavene som teller. Alle kan «hive seg rundt». Alle er med. Alle må levere! Det kalles kontorlandskap. Jeg er ikke i tvil: Kontorlandskap har mange fordeler i forhold til cellekontorer!

Jeg er arbeidstaker over 55 (informatiker, dog ikke i Statoil) og er ikke lenger noen «racer», men er takknemlig for å kunne henge med. I kontorlandskapet vet jeg hva de andre driver med. Jeg vet hvor langt de er kommet. Jeg kan strekke meg over hvis noen vil vise meg noe, eller stille meg et spørsmål. Jeg vet at jeg henger med – er med på moroa, i hvert fall enn så lenge! OK, jeg må strekke meg selv etter håret av og til. De unge medarbeiderne er skarpe, velutdannede og effektive.

Jeg er takknemlig. Det finnes seniormedarbeidere som stues inn i cellekontorer innerst i korridorene med bilder av barnebarn og diplomer på veggen. Ute av syne, ute av den daglige tralten, – og snart ute av sirkulasjon!

En kontorplass i et moderne landskap er nokså spartansk – rent materielt. Du har krav på en stol, en pult, frisk luft og riktig belysning. Dokumenter, arbeidsoppgaver, resultater – alt dette er elektronisk og trygt samlet på arbeidsgivers dataservere. Ditt personlige preg – bildene, vitsene, fotballklubben din, vennene dine – har du samlet på sosiale medier – ikke fysisk til stede. Trenger du å stenge uønsket støy ute, kan du plugge inn øretelefonene og høre på radio. Du behøver ikke å bringe med deg en stresskoffert med dokumenter i. Ei heller behøver du å ta med morgenavis, matpakke og termos.

Når man tenker etter, har kontorplassene endret seg ganske betraktelig de siste tiårene. Det er lenge siden kontorer var utstyrt med IBM kulehodemaskiner og telefoner med dreieskive. Det er naivt å tro at utviklingen skal stanse. Jeg er positiv til hyppige rokeringer av kontorplasser for å kunne arbeide mer effektivt. Man flytter/flyttes ved behov. Jeg er imidlertid svært skeptisk til å bli tvunget til å velge ny kontorplass hver dag.

Hvilke regler, skikk og bruk gjelder for «free seating»?

Kan man regne med å få sitte sammen med de kollegene man deler arbeidsoppgaver med? Er det lov å holde av plass? Hvor dominerende vil de sosiale båndene være? Kan man flytte plass i løpet av dagen? Kan man be en annen om å flytte seg? Hvor lang tid tar det å rigge seg til på en ny plass hver dag, og rydde før man skal gå? Vil det være nok plasser til alle?

Jeg tror jeg vet hvordan det kommer til å bli: Alle velger samme plass som i går. De kule og utadvendte sitter sammen. De flinke og innadvendte sitter sammen. De over 55 sitter innerst i kroken. Ute av sirkulasjon. Og nåde den som vil endre på dette! 🙂

E24.no (26.10.2013) Nå mister de Statoil-ansatte fast kontorpult