Bærum i øst og vest

Det er kjent at Bærum til tider har hatt sine østkantproblemer, – skjønt «østkanten» i Bærum ligger i de vestre regioner. Øst-vest-problematikken er igjen et tema etter at Budstikka avdekket urovekkende forskjeller mellom øst og vest i skolemålingene. Er det noen forskjell på Fornebu og Rykkinn?

fornebu1

Jeg vandrer gjennom Fornebu. Her bygges en hel by på den gamle hovedflyplassen. Alt er nytt og lekkert. Prisene likeså. Skal du kjøpe bolig her, må du enten ut med veldig høye summer, eller latterlige høye summer! Ikke så merkelig at mange av innbyggerne jeg møter, er rundt middagshøyden, som meg selv.

Med sine vakre parkanlegg og vannspeil minner Fornebu om Celebration, et Disney-prosjekt som etablerte et idealsamfunn kun for rike, snille, veloppdragne og vellykkede innbyggere. Hvis en omstreifer, som meg, hadde kommet labbende med to lurvete hunder, ville han blitt stoppet og tilsnakket av uniformerte og bevæpnede vektere.

Fornebu tilhører den østlige regionen av Bærum og grenser mot Oslo vest. Det er i dette området vi finner de rikeste innbyggerne i Bærum, hvor landets rikeste elite drar opp gjennomsnittet. Det er ingen grunn til å tro at Fornebu skal trekke ned gjennomsnittet når utbyggingene er ferdige og alle familiene har flyttet inn. Her er nemlig alle innflyttere. Tidligere bodde det bare harer og rådyr her.

Helt i andre enden av Bærum finner vi Rykkinn, som ble plassert på kartet etter massiv utbygging i et skogsholt på syttitallet. Boligene var billige, så unge familier hadde råd til å flytte rett inn. En ny by med mange unge familier og store ungdomskull førte til at Rykkinn fikk et dårlig rykte med ungdomsproblemer og sosiale problemer.

Øst-vest problematikken har nå kommet på bordet igjen etter at Budstikka publiserte resultatene av nasjonale prøver i Bærum-skolene helt fra 2007. Politikerne i Bærum har sovet rolig i vissheten om at gjennomsnittet i Bærumskolene er høyere enn landsgjennomsnittet. Det er bare det, at gjennomsnittet i kommunens skoler skjuler forskjeller mellom øst og vest. Jens Stoltenberg mener høyrekommunen Bærums egne politikere må ordne opp i dette, og tar med seg et politisk poeng til valget.

Ifølge professor og seniorforsker ved NIFU, Jens B. Grøgaard, er det tre variabler som påvirker hvordan elevene scorer ved de nasjonale prøvene: Det gjennomsnittlige utdannings- og inntektsnivået til foreldrene, andelen foreldre som er gift eller samboende, samt andelen elever som er ikke-vestlige innvandrere.

Hva er galt med Rykkinn?

Vi har bodd på Rykkinn, – både i blokk og i et vakkert småhusområde. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne fortelle om samme idyll på Rykkinn som Fornebu, – men det kan jeg dessverre ikke. Vi sitter igjen med en klar følelse av at folk på Rykkinn oppfører seg kaldere mot hverandre, sammenlignet med østre Bærum (Stabekk, Jar, Lysaker, Fornebu). Denne følelsen merkes i butikkene, rusleturer i nabolaget og alle steder hvor lokalfolk møtes. Med kald oppførsel mener jeg å unnlate å gjenkjenne og hilse på naboer, vise alminnelig høflighet i butikker og forsamlingssteder samt involvere seg i nabolaget. For å sette det på spissen så følte jeg det slik at hvis noen hadde falt om på fortauet med et illebefinnende, ville folk skrittet over uten å fortrekke en mine!

Det er ikke noe igjen etter syttitallets sosiale boligbygging. Det er nye mennesker som bor her nå. Jeg har aldri fått inntrykk av at folk flest i Rykkinn har mindre penger, vanskeligere familieforhold eller flere ikke-vestlige innvandrere enn i østre Bærum. Alle ytre tegn viser rikdom, overflod og velstand, – men også stress og mas. Etter hva jeg har hørt, var Rykkinn et «lunere» sted like etter at det ble innflyttet. Mennesker som vokste opp i det opprinnelige Rykkinn, kjenner seg ikke lenger igjen i dagens Rykkinn.

Da snakker vi om miljøet

Jeg vandrer mer i Asker- og Bærumsbygdene enn de fleste. Jeg skulle derfor ønske jeg hadde kunnet gi noen forklaring på hva som har skjedd. Det som fikk oss til å flytte fra Rykkinn til østre Bærum, var den lange og tidkrevende reiseveien. Hver dag ble vi tappet for krefter og humør, enten vi kjørte buss eller egen bil. En strabasiøs reisevei forringer livskvaliteten og trekker bomiljøet ned.

Det handler om bomiljø

Den nybygde Storøya Skole har akkurat åpnet dørene for Fornebus egne skoleelever. Man skal ikke se bort i fra at bomiljøet kan være viktig for skoleelevenes prestasjoner. Bomiljø handler ikke bare om synlig rikdom og prakt, men også det som ikke synes – en udefinerbar følelse av harmoni og trivsel.

Jeg føler at bomiljøet på Fornebu fortsatt er idyllisk, selv om byen ikke er ferdigbygget. Det blir spennende å se hvordan miljøet vil utvikle seg etter at nybyggerånden har ebbet ut. Som hyppig vandringsmann mellom bolighusene – (jeg er han med dachsene) – skal jeg være i stand til å fornemme om bomiljøet på Fornebu blir dårligere. Jeg håper ikke det. Det jeg håper, er at hele Bærum får like bra bomiljø!

Jeg bare lurer på hvordan unge familier egentlig kan ha råd til å flytte inn i nye boliger på Fornebu? De er dyre. Unge mennesker må jobbe hardt for å få råd til å bo her.

😐 Jeg lurer på hvilken innflytelse det kan ha for bomiljøet?

Statoilbygget

Statoilbygget

 
Tidstypisk arkitektur

Tidstypisk arkitektur

Budstikka 27.08.2013: Her er de skjulte skole-forskjellene politikerne i Bærum ikke snakker om

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s