Dagen blir aldri den samme!

Jeg ser en kjempestor fremtid for nyhetsformidling, men ikke i dagens form. Dagens papirbaserte avisproduksjon kommer om få år til å være like avleggs som Telenors gamle papirkataloger. Dagens tyveåringer kommer neppe til å lese aviser som ikke får plass på et mobilt apparat.

paddy5Nykvernede Java Mocca bønner, frokost og morgenavisen rett inn fra postkassen. Jeg kjenner lukten av avispapir og frisk trykksverte blande seg med duften av kaffe. Jeg skyver papiravisen demonstrativt til siden, slår på lesebrettet og laster inn Norges største tabloid-avis. Dagen kan begynne!

Jeg bruker mye tid på å lese aviser. Mer enn noen sinne. I løpet av dagen kaster jeg meg over flere aviser – både riksaviser og lokalaviser, borgerlige aviser og Klassekampen. Alle mine aviser er digitale. Papiraviser leses kun sporadisk, for eksempel på en flyreise uten WiFi ombord.

Digitale aviser er oppdatert til siste minutt. Jeg finner nyhetene raskere her enn å bla i papiravisen med dets utallige vedlegg og reklameinnstikk. Jeg leser raskere fra skjermen. Er teksten litt for liten, skalerer jeg opp på et sekund. Mye raskere enn jeg greier å finne brillene. Når jeg har skummet over én avis, laster jeg inn neste avis.

Avisutgiverne er tilsynelatende med på den nye utviklingen, men de jubler ikke over de digitale avisene. Jeg er blitt fortalt at selv om avisene tilbyr betalingsordninger for digitale aviser, er det liten interesse for denne del av omsetningen. Det er antall papiraviser som teller. Det er der inntektene kommer fra, og denne produksjonen beskyttes med alle midler!

Vi har allerede hatt én stor avisrevolusjon i Norge

Finn.no forandret avisenes annonsemarked totalt. Systemet er genialt fordi annonsene kan leses av alle elektroniske datamedier over hele landet. Bestilling, utforming og betaling av annonser kan utføres av publikum uten brukerterskel. I løpet av måneder kuppet Schibsted-gruppen nesten all annonseformidling i Norge. Det er mulig at Schibsted – og de andre avishusene kunne tjene mer ved å fortsette å trykke alle annonsene i  papiraviser, men før eller siden ville noen utvikle Finn.no, og da kunne jo like godt aviseieren selv gjøre dette.

Den neste avisrevolusjonen i Norge har ennå ikke skjedd, men jeg er sikker på at den kommer. Når papiravisene er saga blott kommer ikke avishusenes dag til å være den samme!

I den nye avishverdagen spår jeg at det vil være et skille mellom distributør og innholdsleverandør.

Avisdistributørene

Hvordan vil du lese avisene dine? I dag er du tvunget til å lese avisen slik avisredaksjonen vil at du skal lese den. Med digitale aviser ser jeg ikke lenger noe behov for at avisutgiveren skal levere alle sidene ferdig typografert, eller «satt» som de sier på avisspråket. Jeg vil ha avisen presentert slik det passer meg og det leseutstyret jeg benytter. Programvaren som setter sammen  og presenterer avisen kan like gjerne være laget av Facebook, Adobe eller Microsoft.

Jeg vil lese innholdet fra flere ulike aviser gjennom en og samme avisleser. Innholdet kjøper jeg abonnement på via nettbutikk. Jeg ønsker å ha mulighet til sette opp avisleseren min slik at jeg kan fange opp taggede nyheter, for eksempel #premierleague, #interiør, #valg og danne individuelle avisoppsett.

Innholdsleverandørene

Denne delen av avisproduksjonen behøver vi virkelig! Dyktige journalister avdekker feil, svakheter, urettferdigheter og skjevheter i samfunnet. Avisens journaliststab får tilgang til maktpersoner i politikk, kultur og næringsliv hvor de kan fungere som «vaktbikkjer». Dessuten dekker de store hendelser, rettssaker, pressekonferanser og ulykker ved å være til stede når du og jeg må være på jobben.

Ett av problemene i dagens aviser er at mange journalister jobber som freelance eller på midlertidige kontrakter, og det er langt mellom faste ansettelser. Min skisserte avishverdag gir dessverre lite håp om bedring på dette punktet.

Jeg vil også fremheve avisens ledere innenfor politikk, nyheter, sport, næringsliv. Det er her avisenes sjel skapes. I en verden hvor alle kan lufte sine meninger høyt og uhemmet, er de gode gamle lederne viktigere enn noen sinne.

Mye av innholdet i dagens aviser stammer imidlertid fra eksterne kilder som er allment tilgjengelig på Internett og som kan publiseres uavhengig av, – og parallelt med dagens aviser, f.eks. Politiets twitter-tjeneste, pressemeldinger, ferdigskrevne innlegg fra næringsliv, politikere, forskermiljøer og lesere. I tillegg finnes det byråer som leverer stoff og bilder til flere aviser, for eksempel NTB og Scanpix.

Omstillingsprosessen

Dagens tyveåringer leser nok flere aviser enn når jeg var tjue, men det er få tjueåringer som sitter på bussen og blar i Aftenpostens papiravis! Disse menneskene vil neppe lese papiraviser i det hele tatt. Det er derfor åpenbart at dagens kapitalkrevende og arbeidskrevende avisproduksjon vil opphøre. Inntil videre stapper avisbudene kilovis med avispapir ned i postkassene.

Avishusene har ennå mulighet til å ta grep om avisleserne på samme måte som Schibsteds satsning på Finn.no. Det handler om å bytte ut trykksverte og pressvalser med data og programvare.

Mange nettaviser går neppe rundt økonomisk i dag. Det kommer til å bli en utfordring å legge om til lønnsom digital avisproduksjon. Jeg har mistanke om at omleggingen kan komme brått på for de som følger dårlig med i utviklingen, slik vi har sett i andre bransjer. Jeg antar at reglene for pressestøtte må endres i takt med omleggingen også.

Det positive er at det nå vil være mindre kapitalkrevende å starte sin egen avis. Det vil øke mangfoldet og man si at trykkefriheten virkelig kan få råde. På minussiden kan det bli vanskeligere for deg og meg å skille kvalitetsinnhold fra søppel.

Som «avisoman» gleder jeg meg. Dagen kommer garantert ikke til å bli den samme 🙂

Advertisements

6 kommentarer

  1. Dette har også jeg fundert litt på, men ikke så grundig som du har gjort. Tenker på fotobransjen i denne forbindelsen. Kodak er et stikkord her og alle de gamle firmaene som ikke greide å følge med i utviklingen. Digitalt tok over mye tidligere enn de fleste drømte om. Kodak ble for stor og tung til å følge med. Raskt nok. Tro om det blir slik i avisbransjen også. Selv har jeg gått over til adressesvisens e utgave og vurderer flere. Da er avisa med hvor jeg enn er. Ikke lukt av trykksverte, men en kan venne seg til det meste. 😉 Det blir spennende å se. 🙂

    Lik

    1. Ja fotobransjen er et godt eksempel! Alle visste hvor utviklingen skulle gå, – men ikke at det skulle skje så fort! Jeg tror til og med databransjen ble overrasket av det!
      Avisbransjen: Når det blir utviklet bedre skjermteknologi på mobiler/lesebrett (vise farger, tåle sollys, bruke strøm kun ved sideskifte) så tror jeg digitale aviser vil skyte fart.

      Lik

  2. Interessant artikkel der! Jeg må innrømme at jeg bare leser aviser på nett jeg også. Det er flere grunner til at jeg gjør det: Økonomi, søppel, tidssparing. Det er klart at en slik omlegging, som du snakker om, vil være utfordrende for pressen, som en media-student så pent kalte: «et tannhjul i kommersialismens maskineri.» Uansett hvilket maskineri pressen har sitt tannhjul, så trenger vi den uansett. Jeg håper avisene klarer å holde takt med utviklingen! Kanskje noen gamle aviser kommer til å dø med sin konservativisme, og nye radikale mediesenter fødes til ny storhetstid?

    Lik

    1. Jeg er enig med deg – håper at avisene klarer seg, men du fikk meg faktisk til å fundere på hvilke aviser som eventuelt kan være de første til å dø med sin konservativisme. Har derfor bladd i ekstra mange nettaviser i dag…

      Lik

  3. Leser på nett og gledes, vemmes og sorterer hva jeg vil lese.
    Jeg har bare en liten innvending. Hva skjer den dagen nettet bryter sammen og all kompetanse innen nyhetsformidling er forsvunnet?
    Kan ikke skje?
    Nettet er sårbart og det er tenker man kanskje ikke over. I ren glede over det digitale utbudet av nyheter?
    Ha en fin dag .

    Lik

    1. Godt poeng! Alle digitale aviser bruker jo samme distribusjonkanal. Svikter nettet, finnes det ikke noe apparat som står klar til å sette, trykke opp og distribuere aviser! Er forresten enig med deg i at det er mye å vemmes over i nettavisene. Det virker som terskelen til saklighet er satt lavere når det ikke skal stå på trykk.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s