Bleieskiftarbeideren

Hva er det folk snakker med kollegene sine om, – bortsett fra jobb? Barna sine, selvfølgelig!

Når mine yngre kolleger prater om småbarna sine, så veksles det replikker om leggetids-prosedyrer, påkledning, spising, trass, bleieskift og pottetrening. Jeg hiver meg lystelig inn i disse samtalene – helt selvfølgelig. Hvorfor skulle ikke jeg slutte meg til slike samtaler? Jeg har mye erfaring og mange gode meninger om dette. Men etter er par minutter får jeg ofte en snikende følelse av å være «conversation crasher». Mine kollegers forundrede og olme blikk sier:

Hva vet vel du om dette? Det var lenge siden du hadde bleiebarn!

Jeg? – tenker jeg. Det er ingen av dere som skifter bleier raskere enn meg! Det kreves godt håndlag for å skifte bleie raskt og skånsomt. Derfor fikk jeg den oppgaven hjemme.

Jeg var også «badesjef». Barna mine forteller at de ennå har gode minner om da vi brukte hjulvisp i badekaret for å lage julenisseskjegg og pønkersveis av såpeskum, – med flytende Lano selvfølgelig. De husker også at jeg fraktet dem på skuldrene og løp en omvei fra badet til barnerommet, – ut i hagen og rundt huset et par elleville ganger, før myk landing i barnesengen. En herlig tid!

Barn er også et naturlig samtaleemne når jeg prater over gjerdet med vår hyggelige nabo – damen i huset ved siden av. For noen år siden pratet vi om pottetrening. Jeg fortalte om mitt yngste barn, – og hun fortalte om pottetreningen med sine to sønner. De er like gamle som meg selv, og i dag velkjente personligheter i næringslivet. Uansett hvor mye jeg forsøkte, greidde jeg aldri å få inn de riktige bildene på netthinnen!

Nå er jeg altså blitt likedan selv! Når mine yngre kolleger prater om småbarna sine, prater jeg om mine barn som om de fremdeles var små, til tross for at de i dag kjører bil og stemmer i Stortingsvalget. Jeg kan jo forstå at mine kolleger heller ikke greier å få opp riktige bilder på netthinnen. Men for en mann i min alder føles tiden fra barna mine var små, som ett pust. Det har sannelig vært noen raske tiår!

Jeg er ikke lenger småbarnsfar. Om noen år dukker det kanskje opp nye roller? La meg begrave bleieskiftarbeider-karrieren min med følgende bleieskiftarbeider-historie:

Når familien var ute på tur, brukte vi å skifte bleie i bagasjerommet på bilen. Det fungerte kjempefint. I bagasjerommet lå det alltid reservebleier. Jeg hadde grei arbeidshøyde, og barnet var beskyttet mot vær, vind og innsyn. Dessuten tok jobben bare noen sekunder.

En høstkveld vi var inne i en forretning, oppstod det et behov for bleieskift på min sønn. Jeg tok ham i armene og bar ham med bestemte skritt ut til bilen, åpnet bagasjelokket og skulle akkurat til å legge den lille gutten ned i bagasjerommet, da han utbrøt med høy og klokkeklar stemme:

Nei, pappa! Nei! – Ikke bagasjerommet nå igjen!

Jeg glemmer aldri blikkene jeg fikk fra forbipasserende mennesker 😯

Reklame