Hvem tigger?

Mange byer i Norge har blitt invadert av utenlandske tiggere som utøver «faget» sitt med stor innlevelse. Dette har gjort at mange nå krever forbud mot tigging. Jeg tror ikke på forbud. Tenk over hvem som rammes.

streetlifelight2

«Har du noen mynter … Jeg er så sulten»

Bussen hadde akkurat passert Solli Plass og beveget seg oppover mot Frogner Kirke. Den unge damen snakket lavt og diskret. Håret var livløst, ustelt og kunstig bleket. Tennene kunne ikke ha være pusset på et par dager. Blikket var festet fremover – ikke mot meg.

«Ja …» begynte jeg distré. Så kom jeg plutselig på at jeg hadde brukt absolutt alle myntene mine – rubbel og bit – i Mix-kiosken tidligere på kvelden til pølse og mineralvann.

«Nei, jeg beklager! Jeg har ikke noe penger på meg i det hele tatt i dag, jeg», svarte jeg like lavt.

Jeg synes det ville være slemt av meg å dra opp en lommebok foran henne, bare for å konstatere at den var tom for kontanter. Jeg kjente diskret etter med en finger inne i innerlommen. Da oppdaget jeg at jeg hadde en femti-lapp!  Hvor ble det av henne, forresten? Hele veien hjem kjente jeg seddelen brenne mot brystet.

I forrige uke publiserte VG.no en artikkel omkring Facebook-rykter om at utenlandske tiggere visstnok skal bruke småbarn til organisert tigging. I følge ryktene dopes barna slik at de alltid sover i armene på tiggeren. Flere personer har dessuten sett utenlandske tiggere snakke i dyre mobiltelefoner og spise mat fra omkringliggende fastfood-kjeder. Det handler om tigging som en organisert virksomhet.

Leserinnleggene florerer. Nesten alle hyler om tiggeforbud. Lokalpolitikere kommer på banen og støtter et slikt forbud i sin by. Rikspolitikere fra bygde-Norge ønsker å innføre et landsdekkende tiggeforbud.

Ville du gitt penger til en tigger med et sovende barn på fanget?

Denne form for tigging blir urimelig. Like urimelig som når en krokbøyd, romansk, tannløs kvinne i åttiårene humper etter deg på en skrøpelig stokk, med utstrakt, krampaktig hånd og roper med overspilt, skjelvende stemme «Hungry, hungry!» Dette går ikke inn på meg. Jeg tenker for meg selv at dette er ikke ekte. De aller yngste og de aller eldste skal ikke behøve å tigge noe sted i Norge!

Mange tiggere lager en «salgs-stand» av seg selv i gatebildet. Hensikten er å fremstille seg slik at forbipasserende får sympati. Faktum er at de som lider minst nød, er de som har best anledning til å finpusse sin presentasjon. Stol på din egen intuisjon. Hvis du føler at tiggeren opptrer mer lutfattig og stakkarslig enn noen behøver, eller overspiller sin nød, bør du gå forbi uten å gi. Uten omsetning forsvinner de tiggerne vi minst ønsker. På den annen side – gir du en slant så får du sikkert et smil tilbake!

For hvem er det som behøver å tigge i Norge?

Norske tiggere trenger penger til rus. Pengene går til rus – ikke mat eller bussbilletter. Hvis vi forbyr tigging kommer vanlige norske rusmisbrukere og uteliggere til å trekke det korte strået. De blir tvunget til andre løsninger for å skaffe penger til rus, – noe som absolutt ingen vil være tjent med. Et forbud mot tigging medfører dessuten en økt risiko for at noen av dem faktisk kan bukke under. Vi får sette vår lit til at rusmisbrukere fanges opp av ett av de offentlige eller frivillige hjelpeapparatene i byen. Den nærmeste familien står ofte maktesløse, men må aldri gi opp håpet.

Håndheving av et tiggeforbud skaper ingen krise for utenlandske tiggerbander. De kommer til å pakke sammen, sette seg inn i bilene sine og oppsøke nye, spennende markeder. Det er ingen som feller noen tåre over det.

Et forbud må ikke bare ramme de som sitter nederst på bakken!

Men skulle noen få gjennomslag for tiggeforbud i Oslo, vil jeg insistere på at det ikke bare håndheves for tiggeren som sitter nederst på bakken. Forbudet skal for pokker også gjelde alle pågående gateselgere som gjør sitt ytterste for å få deg til å stanse for å binde deg til å skifte treningsstudio eller mobiltelefonabonnement. Det samme gjelder de som bruker gatene til å forkynne sin religion. Ikke misforstå meg. Jeg kjøper gjerne medlemskap i et treningsstudio eller et mobiltelefonabonnement. Jeg lytter gjerne til geistlige forkynnelser. Men jeg er meget avvisende til å ta stilling til slike viktige saker når jeg går på gaten og har andre ting å tenke på.

Da legger jeg heller ned et par tyvekroninger i en tiggers kopp!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s