Alene på julaften

Ifølge en meningsmåling utført av Infact for VG er det anslått at 112.000 mennesker i Norge kommer til å være alene når Sølvguttene synger julen inn. Mange har tatt initiativ for å gi et tilbud til de som er alene på julaften. Jeg etterlyser «nabokjerringa».

gnomehomealone

Nyhetsbildet nå i adventstiden har vært preget av gladnyheten omkring en personlig annonse i Aftenposten der «ensom enke u/familie etterlyser noen å være samme med på julaften». Dette førte til at flere har stått frem for å fortelle at de åpner sitt hjem for besøk på julaften, herunder Oslos ordfører, Fabian Stang. Enken som annonserte i avisen heter Reidun Orest. Hun viste et særdeles modig initiativ for å slippe å være alene på julaften. Jeg er helt sikker på at den familien som får besøk av henne vil føle seg privilegert og heldig. Det ville ikke forundre meg om de kommer til å få besøk av en fotograf fra VG også!

I år har det vært mye fokus omkring det å være alene på julaften. Dette har gitt mye trafikk til Røde Kors sin tjeneste som formidler kontakter mellom personer som ønsker å stille besøkshjem og de som ønsker noen å tilbringe julaften hos. Røde Kors driver også en besøkstjeneste for ensomme, der det er mulig for alle på en enkel måte å støtte med et mindre pengebeløp. Søk opp Røde Kors på Facebook!

Jeg håper inderlig at det ikke går for langt. Det blir feil dersom alle som er alene på julaften blir stemplet som ensomme og ulykkelige. Om omstendighetene var slik at jeg måtte være alene på julaften, ville jeg for min del tviholdt på å være alene fremfor å delta i et arrangert besøksopplegg eller åpen tilstelning.

Slik jeg ser det, finnes det tre ulike varianter blant de anslagsvis 112.000 menneskene som kommer til å være alene på julaften:

  1. Skulle egentlig ha vært alene, men tok selv initiativ for å feire julaften sammen med andre mennesker.
  2. Er alene og er komfortabel med situasjonen.
  3. Er ufrivillig alene, men våger ikke å gjøre noe for å komme ut av situasjonen.

Jeg mener det er viktig at besøkstiltak baseres på at den enkelte person selv tar initiativ, med ett enkelt unntak: Da tenker jeg på «nabokjerringa». Alle som bor hos seg selv har naboer! Selv om man ikke er spesielt sosial så er nesten alle på talefot med sine nærmeste naboer.

– «Hva skal du gjøre i julen, da?»

Her mener jeg «nabokjerringa» har et klart ansvar. Hvis «nabokjerringa» får vite om noen som skal være alene på julaften og skjønner at det ikke er helt greit, prøver hun å finne en løsning. Er hun selv forhindret i å ta imot besøk, for eksempel fordi hun selv skal besøke noen, så vet alle gode «nabokjerringer» om noen som blir glad for å få ekstra selskap på julaften. Lurer du på hvem som er «nabokjerringa» der du bor, så kan det faktisk hende at det er deg!

Uttrykket «nabokjerringa» stammer fra tidligere statsminister Gro Harlem Brundtlands nyttårstale i 1995 der hun etterlyste «nabokjerringa», hun som fulgte med og meldte fra om stort og smått i nærmiljøet. Jeg har valgt å sette «nabokjerringa» i hermetegn fordi jeg mener at «nabokjerringa» i 2012 like gjerne kan være en mann!

Det som er hevet over en hver tvil i årets jul, er at det nytter å ta et initiativ!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s