Det er ingen tvil om at vi er i midten av november. Vi skimter snø på fjelltoppene og bladene gulner. Likevel finnes det plenty av lune steder!
Det er søndag og vi befinner oss i landsbyen Céret i enden av Pyreneene helt syd i Frankrike. Nærmere bestemt 20 minutters spasertur nedenfor byens torv, i retning mot Djevelbroen – Cérets mest kjente landemerke.
Mens jeg ennå står i dusjen går min kone ned til den hyggelige bakerkonen på hjørnet for å kjøpe dagens baguette og to croissanter. Vår baker driver ingen storkapital industri. Alle bakervarene som tilbys er bakt av bakerkonens ektemann i de grytidlige morgentimene. På søndager er vareutvalget utvidet med fristende kaker. Så når jeg kommer inn på kjøkkenet ligger det en søt, delikat overraskelse i kjøleskapet. Jeg hører min kones formanende røst fortelle meg at den er til senere i dag – først er det frokost!
Nord-Katalonia omfatter den franske delen av Katalonia. Som kjent er Katalonia forbundet med Spanias nordøstlige hjørne mot Middelhavet og omfatter byene Tarragona, Barcelona og Girona på spansk side, samt byen Perpignan på fransk side. Personlig synes jeg at det er et sterkere katalansk preg her i nord, enn områdene i syd. I Céret er de katalanske røttene både synlige og levende.
Det er litt snodig at det arrangeres tyrefektning og oksefest hvert år på den franske siden av Katalonia (Ceret)! – I den spanske delen av Katalonia er tyrefektning forbudt…
Vi er invitert på biltur til den knøttlille landsbyen Sant Marti d’Empúries som ligger like nord for den spanske Middelhavsbyen L’Escala (Costa Brava). Landsbyen ligger like ved havet, men i ly for høstlig vind. Fra parkeringsplassen nedenfor går vi den smale hovedgaten opp til kirken. På «kirkebakken» forbereder en håndfull restauranter seg på innrykk av lunsjgjester når søndagsmessen i kirken ovenfor avsluttes. Vi rekker å få et lunt utendørs bord i novembersolen like før dørene i den monumentale kirkefasaden åpner seg. Folk strømmer ut.
Til min glede oppdager jeg at restauranten har sardiner på menyen. Min favorittlunsj består av ferske sardiner grillet med olivenolje og hvitløk, – servert med sitron, brød og rødvin. Dette bringer alltid frem et stort smil hos meg!
O herlige Middelhav!
Litt lenger ned fra kirken ved den kilometerlange stranden nord for L’Escala ligger de fredede restene av landsbyen Empurion som ble grunnlagt av katalanere rundt år 600. Katalanerne kom fra Hellas vel hundre år før maurerne dukket opp!
Empurion
Tilbake i Céret rekker min kone og jeg en rask ettermiddagstur langs den lille elven som renner nedover dalen. I det vi passerer den gamle Djevelbroen observerer vi en stim med ørret og en enslig svane langt der nede. Det er vanskelig å estimere størrelsen på ørretene fra der vi står. Vi kommer frem til at hvis svanen er fullvoksen, skulle ørretene være mellom 35-50 cm lange. Det er relativt god vannføring i elven nå og ørretene står og forsyner seg med mat som strømmen fører med seg.
Den gamle Djevelbroen er intet mindre enn et mesterverk!
Mot kvelden kryper temperaturen nedover, og det er nødvendig med ullgenser og fôret jakke før vi rusler ut i mørket. Etter en liten drink på «Bar El Pablo» for å samle troppene, havner det norske følget på restauranten «Al Catala». På denne tiden tar flere restaurantdrivere i Céret velfortjent ferie, og det medfører at restauranttilbudet til tider kan være litt begrenset. Kveldens restaurant er innredet i skarpe røde og varme farger som føles godt mot det kjølige høstmørket utenfor. Jeg velger en meny med andebryst som hovedrett. Det har en sprø stekeskorpe rundt det rødlige, saftige, viltsmakende kjøttet. Veldig god høstmat!
Det er nesten midnatt før vi låser oss inn i leiligheten igjen. Det middelaldrende ekteparet kan nå nyte søndagens siste time i sofaen foran TV-en. I kjøleskapet henter jeg frem en liten hvit eske med to delikate kakestykker. Den ene er en terte med deilig, friskt jordbærsyltetøy, den andre er butterdeig med vaniljekrem. Kakestykkene deles i to slik at vi begge får en bit av hver sort.
Jeg sender en takknemlig tanke til vårt lokale mann-og-kone bakeri og håper de aldri stenger!
La det være sagt! 