Mat til mine venner

De spiser godt. De bygger reder i huset vårt, – i pipa, i hagetrærne. De gjør sitt fornødne på bilene våre. Likevel er de mine venner. Ekte venner steller man godt med!

Det er nå en uke siden jeg begynte fôringsesongen for mine venner. I år er det to fôrstasjoner som skal fylles med blandingsfrø. På 5 dager har det gått med eksakt 4 kilo frø! Erfaringsvis vil dette avta noe etter hvert som andre i nabolaget begynner å fôre. Jeg har ennå ikke fått hengt opp fettkuler.

Det er dystert høstvær ute, med regn og sur vind. Vinden gjør at de fleste bladene har falt av trærne. Likevel er det hektisk aktivitet rundt fôrstasjonene, – i trærne ved siden av, i telefonledningene og i luftrommet for øvrig. I dag har det for det meste vært gråspurver og en gjeng med pilfinker. Meisene er innom og jeg har også observert en hakkespett.

«Det er vennene til pappa» sier de andre i husstanden om fuglene. De vet at pappaen deres nesten ikke har venner på Facebook! «Jeg trenger ikke venner på Facebook! Jeg har jo vennene mine her, jeg» sier jeg og peker ut i hagen.

«Hør, de twitrer!»

Det finnes også andre hyggelige fuglematere i mitt fortettede villastrøk. Likevel tror jeg at vennene mine gjenkjenner akkurat meg. Om morgenen er fôrstasjonene tomme, og siden fuglene står opp før meg, sitter de i trærne og på telefonledningene og venter. Når jeg kommer ut med nye forsyninger, gjør jeg en liten kunstpause. Da hører jeg forventningsfulle fuglelyder fra flere kanter. Det kommer svake hønsegårdaktige lyder: «qua-a-a-a, qua-a-a-a», og jeg merker at minst 20-30 meiser og spurver stirrer på meg. De mest fryktløse sitter allerede klar ved fôrstasjonene, og mens jeg fyller i frø, oppdager jeg at de sitter i kun en armlengdes avstand.

Selv om fuglene kan virke tamme i forhold til meg, er jeg veldig nøye med ikke å bli for intim! Deres verden er full av farer, og jeg vil at de hele tiden skal være på vakt. Den største faren er nabolagets katter. Jeg jager ikke bort kattene, fordi jeg mener vennene mine må lære seg å frykte katter og andre farlige dyr, selv når pus går kameratslig og stryker seg inntil meg på vei til fôrstasjonen. Det ser ut som om kattene likevel greier å fange én eller to fugler i løpet av året.

På dagtid holder fuglene seg i løvtrærne. De elsker en høy mispelhekk som jeg har klippet tett for at den skal gi god beskyttelse fra alle kanter, samtidig som at vennene mine der skal ha godt utsyn. Det er ikke bare den gode maten som har gitt meg så mange venner, men også at buskaset i hagen er trimmet etter fuglenes smak. Her er det bare løvtrær som duger. Moderne tujahekker – som mange mennesker elsker – egner seg ikke for mine venner.

Tuja er jo ikke særlig vakkert heller, såfremt man ikke befinner seg på Vestre Gravlund, da!

Hva slags mennesker er det egentlig som legger ut mat til fuglene?

Når jeg tenker på en fuglemater, ser jeg den snille fugledama i «Home Alone 2». Når Kevin går seg vill i New York på julaften havner han i parken. Der møter han en dame som tydeligvis lever utendørs hele tiden, omgitt av duer og andre fugler. Hun forteller sin historie – at hun ble sveket – og ikke lenger har tillit til mennesker. Hennes venner, fuglene, derimot, svikter aldri. I det Kevin går, lover han at han skal komme tilbake. Tydelig merket av tidligere erfaringer sier fugledama formanende at han ikke må love noe som han ikke kan holde! Men Kevin holder løftet sitt, og i en av filmens sluttscener gjenforenes de, og den snille damen forstår da at ekte venner kan man stole på!

Du kan stole på en fuglemater!

Hvorfor skal man mate fuglene egentlig. Hvorfor ikke la «naturen gå sin gang» og la fuglene finne sin egen mat?

• Fuglene spiser insekter, og er en viktig del av balansen i naturen. For å høyne livskvaliteten i byene er det anlagt grønne lunger. Bor du i bymessig strøk, bør du mate fuglene, ellers flyr de ut av byen for å finne mat. Dersom vi får fuglene til å like seg i byens grønne lunger, bidrar de til å gjøre byområdene grønnere.
• Å være i stand til å høre fuglekvitter og oppleve fugleliv der man bor bidrar til høy livskvalitet, spesielt hvis du bor i by eller forstad.
• Det er underholdende og lærerikt å studere fugler som kommer innom fôrstasjonen.

I eldre dager tok gruvearbeidere med seg en fugl i bur ned i gruvene for å avdekke dødelige gasser. Hvis fuglen ble livløs, gjaldt det å komme seg ut i friluft så fort som mulig! Jeg ser den samme logikken der jeg bor. Å omgi seg med fugler er en god forsikring for at alt «er på stell» i naturen. Forsvinner fuglene, forsvinner jeg også! – Men det er ingenting som tyder på at fuglene skal forsvinne herfra med det første!

Reklame