Er det jeg som er blitt gammel når lurer på hvor det er blitt av syklister med sykkelklyper, sykkelveske og handleposer på styret?
Husker du da du var 15? Sykkelen tok deg dit du skulle, – til skolen, til vennene dine, til badestranden, til butikken på hjørnet, til fotballtreningen, til musikkøvelsen – hverdag og fest. Og du var slett ikke alene på veien. De fleste ungdommene i nabolaget var også ute med syklene sine, slik at dere kunne slå følge å prate på veien. Avstander på 12-13 km var innenfor sykkelrekkevidde.
Nå er du voksen. Du har bil som dekker alle dine daglige transportbehov. Sykkelen? – Joda, den brukes dann og vann.
– «Det hender jeg tar meg en treningstur på kvelden, vet du!»
For folk flest er sykkelen endret fra «transportmiddel» til «treningsapparat». De som sykler til og fra jobb er heldige fordi de kan bruke sykkelen både som treningsapparat og transportmiddel!
Selv tilhører jeg den lille gruppen som bare bruker sykkelen som transportmiddel – altså ikke som treningsapparat. Det gjelder å ta seg fra A til B på sykkel kjapt og effektivt med så lite kraftanstrengelse som mulig.
Jeg er en middelaldrende, gråhåret herre som sykler som om jeg fremdeles skulle være 15 – året rundt. Og jeg er slett ikke alene der jeg sykler på sykkelveien mellom Lysaker og Oslo sentrum. Morgen og ettermiddag omdannes nemlig sykkelveien til å bli byens største spinning hall! Det føles som om jeg er midt i et treningsstudio. Men jeg skal jo ikke trene – jeg er på vei mellom hjemmet og kontoret!
Jeg ser meg rundt og lurer på hvor det er blitt av de alminnelige syklistene? De som sykler med kurv eller handleposer på styret, sykkelveske på siden, i vanlige bukser med sykkelklype på høyre legg. Hvor er dere? I København kan man se dem over alt i rushtiden. Det samme i Kina – men det er kanskje ikke sammenligningsbart da mange kinesere sikkert ville ha kjørt bil hvis de hadde råd og mulighet til å kjøpe egne biler.
Den alminnelige syklist er ingen prektig «Übermensch» som spiser havregrøt kl. 05.30 og hopper i trikot, gir sin fortryllende kone et kyss før han sykler 1,5 mil til jobben, tar en rask dusj og jobber resten av dagen som forretningsadvokat eller børsmegler på Aker Brygge. Den alminnelige syklist er rett og slett et helt alminnelig menneske med furer i ansiktet og morgenhoste. Mange av dem sykler ukorrekt – ofte med for kort avstand mellom sete og pedaler, bruker feil gir og er gjerne litt ukonsentrerte i trafikken. Hverdagssyklisten kler seg i alminnelige klær og skotøy – som egner seg for sesongens regn, sol og sølevann – men er ikke matchende og slettes ikke moteriktig. De sykler på velbrukte sykler som gir fra seg små klynk når de blir pint i bakkene. Hvorfor er det ikke flere slike mennesker på vei til jobben?
Det finnes dessverre mange grunner for ikke å sykle til jobben som for eksempel:
(pust inn)
Det er for langt, for mange bakker, mangler dusjmulighet på jobben, må levere barn i barnehagen, skal handle på veien, trenger bil i jobben, har parkeringsplass på jobben, liker å kjøre bil, har ikke syklet på mange år, har vondt i ryggen, våger ikke å sykle i trafikken, har ikke tid, har punktert, dårlig vær, er i dårlig form, vil ikke ødelegge treningsopplegget mitt, sykler allerede nok som jeg gjør…
(pust ut)
Det finnes sikkert over tusen grunner til å velge annet transportmiddel enn sykkel. Alle har selvfølgelig ikke mulighet til å sykle til jobben, men jeg påstår at mange flere alminnelige syklister kunne ha syklet og hatt stor glede av det. Frihetsfølelsen er enorm, lårmuskulaturen styrkes og man skal ikke se bort i fra at sykling på sikt også kan ha god innvirkning for sinnet!
Etter St .Hans har det kommet flere alminnelige syklister ut på veien. Det synes jeg er veldig hyggelig, – ja så hyggelig at jeg har lyst til å sykle opp på siden, legge hånden på skuldra å si – «Så hyggelig at du også tok sykkelen i dag, da!» – men jeg er redd for at det ikke blir flere alminnelige syklister av den grunn…
Kjære du som var ute og syklet da du var 15! Kan ikke du også være med å sykle til jobben i morgen, da?
La det være sagt! 