Hvis du tror du kan støtte en god sak ved hjelp av telefonsalg, kan du risikere å gå på et skjær!
Mobiltelefonen ringer. Jeg er på jobb og hører med en gang at det er en telefonselger i andre enden. Det er nemlig slik at telefonselgernes datamaskiner ringer nestemann på listen før selgeren selv er klar, slik at offeret må vente noen irriterende sekunder på å bli betjent. Å legge på umiddelbart medfører bare at man blir ringt opp dagen etter.
«Det er N.N. fra Det norske Redningsselskap» sier en myndig kvinnestemme i andre enden. «Snakker jeg med Terje Bjørnstad?» fortsetter hun. Det er i denne fasen man har muligheten til å avbryte samtalen med telefonselgeren. På dette tidspunktet bruker jeg å svare «Ja» på en brysk måte og raskt tilføye:
– «Men jeg er ikke interessert!»
I dag tok jeg et øyeblikks betenkningstid fordi jeg stusset over hvem telefonselgeren hevdet at hun representerte. Hadde ikke jeg akkurat betalt årets regninger til Redningsselskapet, da? Totalmedlemskap, avgift for oppføring i Småbåtregisteret, og jammen tror jeg at jeg hadde sendt med en ekstra støttegiro på 210 kroner også!
Jeg fikk derfor bare frem «Ja» i et tonefall som ikke akkurat innbød til videre handel. Dette gav den myndige damen i den andre enden anledning til å fortsette.
– «Jeg tilbyr deg å være med å støtte Redningsselskapet med 180 kroner i måneden, så skal jeg ikke plage deg mer»
Det var faktisk det hun sa! – Ikke plage meg mer! Ordlyd og tonefall lød mer som en trussel enn et tilbud. Jeg måtte derfor spørre damen om dette hadde noe å gjøre med de regningene jeg akkurat hadde betalt til Redningsselskapet? Totalmedlemskapet? Avgift til Småbåtregisteret? I andre enden var det taust. Damen forsto ingen ting av hva dette var, og tanken streifet meg at hun selvfølgelig ringte fra et call-senter der overskuddet gikk til Redningsselskapet. Der hersker det vel for tiden en fordeling på ca. 90-10 i call-senterets favør.
«Jeg er IKKE interessert», svarte jeg høyt og tydelig. Det kom et «Eh…» fra andre siden så la jeg på. Jeg ble likevel sittende å fundere en stund. Først tenkte jeg at damen i telefonen faktisk jobbet for Redningsselskapet og hadde notert at Herr Bjørnstad hadde betalt lusne 210 kroner i støtte og dermed var kvalifisert til å bli plaget. Akkurat som hjemløse tiggere i New York: Hvis du gir de noen småmynter i forbifarten kommer de etter deg, legger armen kameratslig rundt deg og takker for sympatien. Deres egentlige formål er å plage deg litt så du fisker frem en 5-dollarseddel for å komme deg i sikkerhet!
Samme kveld er jeg på vei hjem fra en liten dorgetur. Etter å ha passert sundet mellom Ostøya og Borøya og satt kurs mot Sarbuvollen skotter jeg bort på Redningsselskapet hovedkontor ved siden av Veritas. Er det lys i kontorene, tro? Kanskje damen fra Redningsselskapet jobber overtid i kveld? Kanskje pønsker hun ut morgendagens utspekulerte salgstaktikk?
Fordi jeg liker å fiske, er jeg oftere på sjøen enn de fleste båteiere. Her i Indre Oslofjord skjer det flere uhell på sjøen hver sesong. Jeg har ved enkelte anledninger opplevd å være på fjorden når det har skjedd en ulykke og følt stor lettelse når jeg kan se at redningsapparatet, herunder Redningskøyta allerede er på plass. Jeg vet at en dag kan jeg selv havne i en nødsituasjon der mennesker havner i sjøen. Jeg vet at Redningsselskapet baserer stor del av sin virksomhet på frivillig mannskap og frivillige givere – vanlige mennesker som deg og meg. Det er også vanlige mennesker som deg og meg – våre pårørende eller noen vi kjenner, som faktisk blir reddet av Redningsselskapet. Om du er kritisk til hvilke formål du skal støtte, eller kritisk til hva pengene blir brukt til, da skal du gi din støtte til Redningsselskapet!
Det er i dette lyset jeg spør meg: Er Redningsselskapet kjent med hvilken skade useriøse telefonselgerne kan påføre dem?
La det være sagt! 
Kona mi ble oppringt av telefonselger fra Redningsselskapet som hun oppfattet som særdeles frekk. Som følge av dette har hun gitt meg forbud mot å sende inn flere støttegiroer til RS i år! Er det flere som er plaget med telefonselgere for RS?
LikerLiker
Jeghar nettopp spurt Redningsselskapet (det som vi er medlemmer av, og som forhåpentligvis kan redde oss om vi skulle trenge det), om de også opererer under navnet «det norske redningsselskapet». Svaret var nei! Dette er et annet «selskap», som jeg kun har hørt om på telefonen, da de flere ganger har prøvd å lure meg. Sist gang påstod selgeren hardnakket at det er det samme selskapet, men det er det ikke. Tenk etter: RS har aldri omtalt seg selv, eller blitt omtalt som «det norske redningsselskap» kun «redningsselskapet». Disse sjakalene av noen telefonselgere kan du trygt si «nei» til!
LikerLiker
Dette er virkelig sjakaler! Det bekymrer meg at RS faktisk taper penger på dette – både ved at givere gir til feil organisasjon, og at andre unnlater å støtte RS som følge av useriøs oppførsel på telefonen av noen man tror representerer RS. Takk for viktig oppklaring!
LikerLiker
Startet selv som representant for Redningsselskapet den 19. mai i år.
Ringer rundt og spør om folk vil støtte gjennom bedriftene sine i form av Nautisk Mil-dugnaden vi kjører. Flott tiltak spør du meg – Synd at folk sitter igjen med dritterfaring når det gjelder telefonsamtaler fra oss.
LikerLiker
Formålet og tiltakene er glimrende. Det er måten det «selges» på som av og til gir det du så treffende kaller dritterfaring. Det er viktig at dere som ringer ut, passer på å gi personen i andre enden et godt inntrykk av RS, selv om dere ikke får gehør denne gangen. Jeg vet ikke om det er en enkeltperson i feil jobb hos dere – eller en generell ukultur. Flere hyggelige voksne mennesker jeg kjenner, har opplevd ufine og uhøflige telefonselgere som sier de representerer RS. Synd, fordi da slutter de å støtte RS gjennom andre tiltak.
LikerLiker
Jeg jobber, som Trisog Leit, som representant for RS og jobber med å samle inn penger til skøytene i forbindelse med Nautisk Mil kampanjen. Det jeg syns er leit med dette er at i enkelte deler av landet blir vi som sitter og ringer og gjør en viktig jobb for at vi skal kunne beholde redningsskøytene langs kysten vår, i langt fra alle tilfeller blir behandlet som medmennesker og heller som hundedritt vedkommede har tråkket i. Når klokka blir sånn 2-halv 3, du har ringt 120 nummer og blitt behandlet på denne måten hele dagen, er det kanskje litt forståelig at det enestående, fantastiske mennesket som så tar telefonen og oppfører seg profesjonelt kanskje kan oppfatte den slitne telefonselgeren som mindre hyggelig.
Så klart, det finnes unntak til enhver regel og ikke alle telefonselgere er egnet til jobben, sånn vil det alltid være. Poenget er at livet som telefonselger er langt fra enkelt og jeg tror vi alle hadde hatt en bedre dag om både jeg og du som sitter i andre enden av telefonen kunne latt vær å oppføre oss som drittsekker. Jeg personlig er opptatt av å forholde meg hyggelig uansett hvem jeg møter i andre enden, rett og slett fordi RS ikke trenger å få et dårlig rykte på grunn av meg som selger.
LikerLiker
Salg og kundebehandling er nådeløst. Én eneste dårlig dag på jobben – og renomméet kan være ødelagt i årevis 🙂
Jeg ønsker lykke til med salg av andeler i Nautisk-mil prosjektet i sommervarmen!
LikerLiker